EU-kommissær for det indre markedet, Thierry Breton, ble opptatt av hatprat på Twitter etter at selskapet ble overtatt av Elon Musk. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB.

Den internasjonale venstre­siden har fått rasisme på hjernen, og enhver som ikke følger dens taktstokk, blir rutine­messig betegnet som rasist, og det er det verste et menneske kan være.

I våre venstre­orienterte tider er mediene, politikerne og ekspertene sykelig opptatt av menneskers hudfarge og biologiske avstamning, og som i nazi-Tyskland skal det gjøres til avgjørende kriterier når vi bedømmer våre medmennesker.

I sin nyeste inkarnasjon stammer den post-nazistiske rase­tenkningen fra USA, hvor «kritisk raseteori» er blitt utklekket ved fornemme universiteter og forsøkes utbredt i det offentlige skolevesenet.

Men ideen om rasenes avgjørende betydning har også vunnet innpass i Europa, til og med i Danmark. Her ble begrepet «rase» i 1971 offisielt innført i form av en revisjon av straffe­lovens § 266 b, som i sin opprinnelige form fra 1939 ikke omtalte raser.

Men nå er det offisielt fastslått at menneskeheten er oppdelt i raser, og med det har venstresiden fått et uvurderlig redskap til å forfølge, straffe og bringe skam over menings­motstandere. Alt venstresiden og dens medier trenger å gjøre, er å kalle andre rasister, så er de automatisk gjort til fredløse som man har rett til å forfølge med alle midler.

Det er derfor ikke til å undres over at Elon Musks overtakelse af Twitter har fått rasisme­beskyldningene til å svirre i medier som Danmarks Radio (DR) og Politiken. Plutselig er Twitter blitt oversvømmet av rasistiske utgytelser, hevdes det.

Da plattformen var forbeholdt aktivister som beskyldte hvite i sin alminnelighet for å ligge under for «strukturell rasisme» og en trang til å innføre «hvitt over­herre­dømme», var ikke det noe problem i mediene. Enhver som protesterte mot denne rasistiske samfunns­forklaringen, hadde stemplet seg selv som rasist og fortjente å bli sensurert.

Det er en sørgelig kommentar til vår tid at mediere, som har sin eksistens­berettigelse i å være offentlig­hetens vakt­bikkjer og ytrings­frihetens forsvarere, fører an i kravene om å begrense ytrings­friheten for folk som der ikke abonnerer på deres egen venstrevridde ideologi.

At ytringsfriheten gir plass til ubehagelige og motbydelige ytringer, er ingen nyhet. Så hvis vi ser bort fra ulovlige ytringer som injurier og volds­oppfordringer, står valget mellom å avskaffe ytrings­friheten og å finne seg i ytringer man synes er forkastelige.

Sånn ser ikke venstre­siden på den saken. For venstre­siden består ytrings­friheten i friheten til å ytre venstre­orienterte meninger. Alt annet er rasisme og hatprat.

Det er naturligvis aldri gått opp for venstre­siden og dens medier at de i mange år selv har vært de fremste til å hate sine politiske motstandere, som rutine­messig er blitt kalt fascister, nazister, rasister, høyre­ekstremister, antisemitter, kvinne­hatere, homofober og klima­fornektere.

Men det er ikke så mange som har tenkt over det, for venstre­sidens verdens­bilde er etter­hvert blitt så etablert at de fleste har vanskelig for å forstå at det kan finnes mennesker med andre ideer om livet og samfunnet enn DRs og Politikens.

Og hvis man støter på sånne ensomme ulver, skal de holdes langt vekk fra folke­felles­skapets klamme hygge.

Kjøp julegavene fra Document!