Medlemmene i Verdens helseorganisasjon (WHO) har blitt enige om teksten til en juridisk bindende traktat som de mener skal gjøre det lettere å håndtere fremtidige pandemier.

– Etter mer enn tre år med intensive forhandlinger har WHOs medlemsland tatt et stort skritt fremover i arbeidet med å gjøre verden tryggere mot pandemier, står det i en uttalelse fra FN-organet. (NTB)

Avtalen er ment å unngå den uorganiseringen og konkurransen om ressurser som oppstod under covid-19-utbruddet, skriver BBC.

Avtalen har som mål å sikre at vaksiner, behandlingsmidler og diagnostikk deles mer likt mellom rike og fattige land i en fremtidig global helsesituasjon, skriver The Telegraph.

Den britiske avisen har en overskrift som klart og tydelig sier at avtalen kun var mulig ettersom Trump har trukket USA ut av WHO. Dette gjentas i teksten.

Forhandlingene skjøt fart da USAs forhandlere forlot diskusjonene etter at president Donald Trump i januar innledet den årelange prosessen med å trekke landet ut av WHO.

For første gang vil WHO også selv ha oversikt over globale forsyningskjeder for masker, smittefrakker og annet personlig verneutstyr (PPE).

Avtalen gir angivelig ikke WHO myndighet over enkeltstater. Paragraf 24, tredje ledd, sier:

«Ingenting i WHOs pandemiavtale skal tolkes slik at den gir WHOs sekretariat, herunder WHOs generaldirektør, myndighet til å instruere, beordre, endre eller på annen måte foreskrive nasjonal og/eller nasjonal lovgivning, alt etter hva som er relevant, eller politikk hos noen av partene.»

Men dét har vi hørt før, og særlig norske myndigheter later jo til å anse internasjonale avtaler som viktigere enn Grunnloven, noe også Høyesterett har sagt. Så lenge det skjer «gradvis», er det helt greit å gi fra seg nasjonal suverenitet.

Selv om mye av den opprinnelige ambisjonen for avtalen har blitt utvannet over tid, har den beholdt en av de viktigste og mest omdiskuterte komponentene:

at WHO skal få 20 prosent av vaksinene, behandlingsmidlene og diagnostikkene som utvikles av legemiddelfirmaer i forbindelse med den neste pandemien, gratis eller til en overkommelig pris for å distribuere dem til fattigere land.

Det er vel nesten utenkelig at en norsk regjering motsetter seg hjelp til fattige land. Dette handler altså om «fordeling» på et globalt nivå, til glede for noen, til irritasjon for andre.

Dr. David Reddy, generaldirektør i International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations, sier at uten klare juridiske rammer kan selskaper nøle med å bruke ressurser på å utvikle medisinske løsninger for nye patogener.

– Beskyttelse av immaterielle rettigheter og rettssikkerhet er avgjørende for at den innovasjonsbaserte legemiddelindustrien skal kunne investere i høyrisikoforskning og -utvikling og muliggjøre frivillige partnerskap som vi vil trenge under den neste pandemien, sier han.

– Vi håper at medlemsstatene i de videre forhandlingene legger forholdene til rette for at den private sektoren kan fortsette å innovere mot patogener med pandemipotensial.

Vi andre kan vel bare håpe på at den undertrykkelsen paniske vestlige politikere innførte under covid-pandemien ikke gjentar seg.

Men globalismen lever videre hos våre såkalte ledere. Som en quid pro quo omfatter avtalen også etableringen av et globalt «system for tilgang til patogener og fordeling av fordeler».

Dette betyr at landene som har signert avtalen, må dele prøver av nye og fremvoksende patogener – som virus og bakterier – med vitenskapelige institusjoner og farmasøytiske selskaper, slik at de kan utvikle egnede legemidler.

Hvordan man denne gangen skal presse Kina til en slik åpenhet, er ikke definert, og trolig vil Beijing ignorere sine forpliktelser uten å nøle, hvis de anser det som skadelig for Kina.

Men i dag er det jubel over hele den globalistiske linja.

– Dette er et historisk øyeblikk og et bevis på at landene, med eller uten USA, er forpliktet til å samarbeide og til multilateralismens kraft, sier Nina Schwalbe til Reuters.

Schwalbe er grunnleggeren av tankesmien Spark Street Advisors, som på sin hjemmeside skryter at de «fokuserer på å øke effektiviteten, maksimere effekten og drive frem skjæringspunktet mellom strategi, politikk og påvirkningsarbeid for å forbedre folkehelseresultatene».

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus var tidligere aktiv i Tigray People’s Liberation Front, som ble klassifisert som en terrororganisasjon av den etiopiske regjeringen under Tigray-krigen.

Hvorfor tror alle landene som signerer denne avtalen at WHO vil prestere bedre i den neste pandemien enn i den forrige? Slike spørsmål stilles ikke i de lukkede salonger.

Avtalen må fortsatt godkjennes av Verdens helseforsamling i mai før den kan bli offisielt vedtatt.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!