Erna Solberg, foto: Terje Pedersen / NTB. Nancy Pelosi, foto: Alex Brandon / AP / NTB.

Hva er likheten mellom Erna Solberg (H) og Nancy Pelosi (D)? På det ytre plan: ikke veldig mye. Men som kyniske politikere med tvilsomt syn på egen habilitet, har de ganske mye til felles.

Begge har vært yrkespolitikere og partiledere i en manns(!)alder. Begge er tatt in flagranti, og det har ikke vært noe vakkert syn. Begge er beskyldt for å ha misbrukt sine betrodde stillinger som folkevalgte.

Begge har hatt tilgang til børssensitiv informasjon. Begge har latt ektefellene drive innsidehandel på si. Begge påstår at det er vanntette skott mellom soverommet og tradingskjermen til ektefellen. Ingen av dem er blitt dømt. Begge er egentlig ferdige som politikere. Men begge klamrer seg fortsatt febrilsk til taburettene.

Betrodde politikere i sentrale posisjoner får naturlig nok ofte tilgang til børssensitiv informasjon før markedet. De fatter viktige beslutninger som påvirker virksomheters rammebetingelser og andre forhold som igjen kan påvirke aksjekursene.

Tilgang til slik informasjon kan misbrukes for å kjøpe og selge aksjer til fordelaktige kurser før andre. Juridisk sett er det det samme om de handler aksjene selv eller gjennom nærstående, som f.eks. ektefeller, andre familiemedlemmer eller venner.

Det kalles innsidehandel. Det er ulovlig. Og det er det av en god grunn.

Kapitalmarkedet er viktig. For å fungere, forutsetter det at alle har lik tilgang til informasjon. Uten regler som sikrer at alle har tilnærmet lik informasjonstilgang, ville kapitalmarkedet bli redusert til et kasino av vennetjenester og snart bryte sammen. Derfor er strafferammene strenge.

I Norge kan innsidehandel straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 år. Det gjelder både forsettlig og uaktsom overtredelse. I USA er lovgivningen mer vag, men strafferammene er betydelig strengere og kan føre til fengsel i inntil 20 år og bøter på opptil 5 millioner dollar per overtredelse.

For politikere er det en ekstra skjerpende og etisk kritikkverdig omstendighet knyttet til innsidehandel, når de som folkevalgte misbruker velgernes tillit for egen vinnings skyld. Det undergraver demokratiet. Innsidereglene burde således være minst like strenge for politikere som for andre.

Dét er de ikke. Det motsatte synes snarere å være tilfellet. Nancy Pelosi og Erna Solberg fremstår som eksempler på at innsidehandel pågår i politiske kretser på begge sider av Atlanteren. Og på at det er én lov for Loke og en annen for Tor.

Nancy og Paul Pelosi har lenge vært i offentlighetens søkelys i forbindelse med Pauls mange godt timede aksjehandler opp gjennom årene. Handlene har ofte sammenfalt med børssensitive lovendringer som Nancy har vært involvert i.

Kritikerne har påpekt at det vanskelig kan være en tilfeldighet at Paul Pelosi har vært mange ganger flinkere enn markedet og at de to har bygd seg opp en enorm formue i løpet av de årene Nancy har vært folkevalgt.

En av Paul Pelosis mest beryktede aksjehandler fant sted i juli 2022, da han kjøpte aksjer for over én million dollar i Nvidia, en produsent av halvledere, bare noen få uker før Kongressen vedtok en subsidiepakke på 52 milliarder dollar til halvlederindustrien, noe han tjente grovt på.

I 2020 snappet han opp for nærmere én million dollar i Tesla-aksjer, bare en måned før president Biden annonserte at den offentlige bilparken skulle elektrifiseres, noe som sendte Tesla-kursen til himmels. Dette er bare to blant mange eksempler opp gjennom årene. Nancy satt med innsideinformasjon i flere uker før markedet.

Bare i 2023 økte Paul Pelosi verdien av aksjeporteføljen med 45 %, noe som utkonkurrerte S&P 500-indeksen med stor margin. Familiens samlede formue er økt til over 2,5 milliarder kroner i løpet av Nancys karriere i Kongressen, noe som vanskelig kan ha funnet sted med hennes, tross alt, relativt beskjedne lønn som folkevalgt.

Ernas ektefelle, Sindre Finnes, har ikke vært like «flink» som Paul Pelosi. Men ingen kan si at han ikke har prøvd.

Han har utført over 3600 aksjehandler til en samlet verdi av 36 millioner kroner mens han og Erna residerte i statsministerboligen. Flere av aksjehandlene var knyttet til virksomheter som Erna hadde tilgang til innsideinformasjon om som statsminister.

Den mest suspekte handelen var knyttet til gjentatte kjøp og salg i Kongsberg Gruppen mellom 2015 og 2019. Det omfatter blant annet et ikke ubetydelig kjøp i 2016, mens Solberg-regjeringen forhandlet en større forsvarskontrakt med nettopp Kongsberg Gruppen. Transaksjonen ga Sindre og Erna en betydelig gevinst.

Til manges forbauselse slapp Erna unna påtale ved å påstå at hun ikke kjente til Sindres aktiviteter. Alle skjønner at dét ikke står til troende. Aksjehandelen var omfattende. Den pågikk over flere år. De bodde under samme tak, delte seng og antakelig også hverdagens små og store bekymringer.

Det var sammenfall i tid mellom Solberg-regjeringens politiske vedtak og flere av Sindres aksjehandler, på samme måte som det var mellom Nancy Pelosis aktivitet som lovgiver og Paul Pelosis aksjehandel på familiens vegne.

Indisierekkene er sterke, men begge slapp unna ved å påstå at de var uvitende om ektefellens aksjehandler.

Uansett undergraver slike forhold tilliten til politikerne. Det undergraver den allmenne rettsfølelsen i befolkningen om at loven må være lik for alle. Og det aksentuerer behovet for bedre lovgivning når det gjelder politikernes omgang med børssensitiv informasjon og nærståendes handel med aksjer. Her er det mange juridiske og etiske røde flagg.

Paul fortsetter å handle aksjer i USA som om ingen ting har skjedd. Erna prøver å gjøre det samme. Hun later som om Sindre ikke eksisterer. Hun klamrer seg til taburetten som partileder, og stiller som Høyres statsministerkandidat. Og Høyre har merkelig nok ikke sparket henne.

Siste utspill i forsøket på å hvitvaske hennes politiske rulleblad overfor velgerne, er at hun har lovet at Sindre skal bo i Bergen og ikke i statsministerboligen dersom hun blir valgt til statsminister til høsten.

Med Høyre-ledelsens dårlige dømmekraft og velgernes dårlige hukommelse skulle det ikke forbause om hun ble nettopp det.

Det er åpenbart lengre avstand fra Oslo til Bergen enn det er fra den ene til den andre siden av dobbeltsengen i soverommet i statsministerboligen i Parkveien. Om det er langt nok, får vi i så fall trolig aldri vite.

Det sikreste hadde nok vært om hun gikk tilbake til jobben i resepsjonen i Akvariet i Bergen, som hun hadde for 36 år siden, før hun traff Sindre og før hun ble yrkespolitiker.

Øystein Steiro Sr. er Norgesdemokratenes førstekandidat til stortingsvalget i Akershus og Vest-Agder.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!