Rassemblement Nationals (RN) leder Jordan Bardella med Dansk Folkepartis (DF) leder Morten Messerschmidt og partifellen Pia Kjærsgaard under DFs landsmøte i Næstved den 28. september 2024. Foto: Ingrid Riis / Scanpix / NTB.

Trumps overbevisende seier i presidentvalget skyldtes en grunnleggende omstrukturering av det politiske landskapet som vi også kan se i Europa. Det vi ser nå, er ikke de siste krampe­trekninger fra en døende høyreside, snarere tvert imot.

Matt Goodwin har brukt omfattende velgerdata for å vise at Trump klarte å skape en ny og bredere koalisjon av velgere på tvers av generasjoner, geografi og bakgrunn. I Europa er Dansk Folkepartis nye arbeidsprogram et svært interessant eksempel på noe lignende.

Før jeg ser på det, først noen hovedpunkter i Goodwins analyse.

Goodwins fem hovedinnsikter

Goodwins første hovedinnsikt er at konservatismen – det han kaller nasjonalpopulisme – langt fra er en «hvit» bevegelse. Tvert imot gikk Trump betydelig frem blant latinamerikanske og asiatiske velgere. Blant ideologisk moderate latinamerikanere falt støtten til Demokratene fra 81 % i 2016 til bare 58 % i 2024.

For det andre avliver Goodwin myten om at demografi er skjebnebestemt. I amerikanske distrikter med høy innvandrerbefolkning økte Trumps oppslutning betydelig. På nasjonalt nivå gikk innvandrerne fra å gi Biden en fordel på 27 prosentpoeng i 2020 til å gi Trump en nettofordel bare fire år senere.

Den tredje innsikten: Den nasjonale populismen er slett ikke basert på «sinte, gamle, hvite menn». Tvert imot viser data at 75 år gamle hvite menn var mer tilbøyelige til å støtte Kamala Harris enn 20 år gamle hvite menn.

Spesielt slående er den enorme kjønnsforskjellen blant unge mennesker: 18 år gamle menn var 23 prosentpoeng mer tilbøyelige til å støtte Trump enn kvinner i samme alder. Som Goodwin konkluderer: Unge mennesker har gått fra å være den mest progressive generasjonen siden babyboomerne til å bli den potensielt mest konservative generasjonen vi har sett på 50–60 år.

For det fjerde viser Goodwin at den progressive elitens advarsler om demokratiets undergang falt til jorden. Hele 78 % av velgerne prioriterte «endringer som forbedrer folks liv» fremfor «bevaring av institusjoner», som bare 18 % prioriterte. Velgerne ønsket ikke en tilbakevending til grunnleggende stabilitet, men snarere «et sjokk for systemet».

Til slutt dokumenterer Goodwin at velgerne oppfattet Harris som mer ekstrem enn Trump. Mens 49 % av velgerne mente at Harris var mer liberal enn dem selv, var det bare 39 % som mente at Trump var mer konservativ enn dem selv. Med andre ord: Trump, ikke Harris, ble oppfattet som den mest moderate kandidaten blant velgerne, stikk i strid med elitens narrativ.

Dansk Folkepartis arbeidsprogram

Ser vi på Dansk Folkepartis nylig vedtatte arbeidsprogram for 2025, finner vi en politikk som i bemerkelsesverdig grad gjenspeiler de suksessfaktorene Goodwin identifiserer.

DFs innvandringspolitikk, som går ut på å stanse mer innvandring fra muslimske land og kreve assimilering i stedet for integrering, tar direkte opp et av de mest sentrale spørsmålene i dansk politikk på mange år. Her taler DF tydelig og konsekvent til velgernes bekymring for samhold og nasjonal identitet.

Partiets justispolitikk med strengere straffer for volds- og seksualforbrytelser og raskere straffeutmåling representerer nettopp det «sjokket i systemet» som Goodwin påpeker at velgerne er ute etter. I en tid der mange dansker føler at rettssystemet ikke leverer tilstrekkelig rettferdighet og beskyttelse, tilbyr DF en lettfattelig løsning.

Med sitt fokus på å bevare dansk kultur og danske verdier posisjonerer DF seg også som en motvekt til venstresidens kulturpolitikk og vekkelse, som mange, særlig unge menn, oppfatter som ekstrem i sin iver etter å nedtone nasjonale tradisjoner og verdier.

Også på det forsvarspolitiske området gjenspeiler DFs program Goodwins innsikter. Med fokus på et sterkt forsvar og et tett samarbeid med NATO prioriterer partiet nasjonale kjerneinteresser fremfor diffuse globale institusjoner som demokratispredning og EU-aktivisme i utenrikspolitikken.

DF lover også bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter og styrking av mindre byer gjennom økonomiske satsinger. Dette er en direkte appell til arbeider- og middelklassen samt innbyggere utenfor de store byene. Med andre ord nettopp de velgergruppene som ifølge Goodwin har følt seg oversett av den progressive eliten.

Et radikalt, men ansvarlig alternativ

Goodwin konkluderer med at det er «rikelig med bensin igjen på tanken» for konservative og nasjonale partier, også utenfor USA, forutsatt at disse partiene klarer å fokusere på de riktige sakene. Dette virker åpenbart. Jeg kunne ha valgt andre eksempler på partier fra andre land, men DF er det jeg kjenner best.

Goodwins analyse understreker at konservative partier gjør det best når de posisjonerer seg som det han kaller «et radikalt, men ansvarlig sjokk mot systemet».

Oppgaven er å fokusere på de mest presserende samfunnsproblemene, ignorere venstresidens dommedagsprat, fremstille progressive motstandere som kulturelle ekstremister og aktivt appellere til tradisjonelt mindre engasjerte velgergrupper.

Dermed følger ikke bare DF, men også partiene til Farage, Le Pen og Meloni over hele Europa suksessoppskriften Goodwin har identifisert.

Vi er ikke ved slutten, men snarere ved begynnelsen av en ny politisk æra i Danmark og Vesten.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.