President Donald Trump taler under en edsavleggelses­seremoni for Alina Habba som midlertidig justis­minister for New Jersey i Det hvite hus 28. mars 2025. Foto: AP / NTB

USA befinner seg i en konstitusjonell kamp hvis like ikke er sett siden president Franklin Delano Roosevelts kamp mot høyesterett på 1930-tallet, da han forsøkte å styrke den føderale sentralmakten og iverksette en rekke velferds­programmer som domstolen fant grunnlovs­stridige.

Denne gangen står ikke kampen – i hvert fall ikke ennå – mellom president Trump og høyesterett, men mellom presidenten og en rekke aktivistiske og venstre­orienterte føderale dommere på lavere nivå. Det er over 600 av dem, og mange av dem har bestemt seg for å blokkere president­ordrer og andre tiltak etter beste evne. De mener med andre ord at de har større rettsgrunnlag enn presidenten, som ifølge grunnloven har den utøvende makten.

Så langt har ikke Trump foretatt seg noe han ikke gikk til valg på, og som ikke ligger innenfor hans fullmakter, men de tapende Demokratene og deres allierte i ulike aktivist­grupper og frivillige organisasjoner aksepterer ikke at et flertall av velgerne stemte Republikansk. Og etter å ha tapt både Det hvite hus og begge kamrene i Kongressen, har de bestemt seg for å ty til sitt favoritt­middel, nemlig «lawfare». Det de ikke har klart å oppnå på demokratisk vis, vil de nå tvinge igjennom ved hjelp av vennlig­sinnede dommere.

Så godt som alt Trump-administrasjonen forsøker å gjennomføre, blir møtt med søksmål fra aktivist­grupper finansiert av venstre­ekstreme og globalistiske plutokrater. Og gang på gang bestemmer en eller annen dommer seg for å sette bremsene på i form av såkalte injunctions – midlertidige pålegg om at presidentens politikk ikke kan gjennomføres. Mange av disse påleggene vil sannsynligvis bli opphevet av føderale ankedomstoler eller høyesterett, men dette kan ta måneder og år, og i mellomtiden er Trump forhindret fra å gjennomføre den politikken han lovet velgerne.

Trump har så langt antydet at han vil rette seg etter dommernes pålegg, selv om han og hans justis­minister, Pam Bondi, anser dem som grunnlovs­stridige. Andre observatører beskriver situasjonen som et «juridisk tyranni».

Demokratene og deres aktivist­grupper har det lett. Når myndighetene griper inn, går de til søksmål i en jurisdiksjon der de vet at dommerne er på deres side, og der de kan være sikre på å få medhold.

Et eksempel på denne tilnærmingen er den venezuelanske kriminelle og terroristiske organisasjonen Tren de Aragua, som har tusenvis av agenter i USA. Tren de Aragua består i stor grad av tidligere innsatte i venezuelanske fengsler som har alliert seg med landets diktator, Nicolás Maduro, som har sendt dem til USA med den klare hensikten å skape frykt i befolkningen, undergrave lov og orden og svekke amerikanernes tillit til statlige myndigheter. Dette er med andre ord en krigshandling av en ny type som har til hensikt å tvinge USA i kne.

Tren de Aragua er involvert i menneske­smugling, sexhandel med kvinner og barn, narkotika­kriminalitet og ikke minst drap – ofte utført på den mest bestialske måte. Ingen skal våge å komme i veien for terror­organisasjonen, for de vet hva som venter dem. Særlig ødeleggende er bandenes smugling av fentanyl, som årlig tar livet av opptil 100.000 amerikanere.

De venezuelanske bandittene hadde inntil nylig tatt over et helt leilighets­kompleks i Aurora, Colorado, der de utpresset og torturerte de forsvarsløse beboerne – inntil Trump beordret politiet til å arrestere 100 av gjernings­mennene.

I løpet av de fire årene Biden-administrasjonen satt i regjering, ble det ikke løftet en finger for å nøytralisere Maduros drapsmenn og torturister. Det ble rett og slett ikke snakket om det. Mediene var uinteresserte, og Bidens folk insisterte på at grensen til Mexico var trygg, til tross for at minst 12 millioner utlendinger fra hele verden – inkludert terrorister, volds­forbrytere, mordere, narkotika- og kvinne­handlere – fritt kunne krysse grensen uten at myndighetene krummet et hår på deres hode.

Blant Tren de Araguas mest kjente ofre er Laken Riley, som ble voldtatt og drept mens hun jogget på University of Georgias område, men hun er bare én av mange som er blitt offer for Biden-administrasjonens kyniske og ryggesløse innvandrings­politikk.

Tren de Aragua opererer parallelt med en annen latin­amerikansk terror­organisasjon, MS-13, som også har fått fotfeste i flere amerikanske delstater.

Ifølge Trumps grense-«tsar» Tom Homan har ulike kriminelle nettverk smuglet inn hundre­tusener av barn som myndighetene nå leter etter, men som fryktes å bli holdt som sexslaver eller billig arbeidskraft.

Trump-administrasjonen bestemte seg for å gjøre noe med det, og for noen dager siden satte myndighetene 238 gjeng­medlemmer på et fly til El Salvador, der president Nayib Bukele har gått med på å huse dem i et høy­sikkerhets­fengsel.

Trump har dermed påberopt seg sin myndighet i henhold til Alien Enemies Act fra 1798, som gir presidenten rett til å deportere ikke-stats­borgere i en krigs­situasjon.

Offisielt er ikke USA i krig med Venezuela, men regjeringen betegner Tren de Aragua som en utenlandsk terror­organisasjon som omfattes av Alien Enemies Act, og USAs høyesterett har slått fast at deportasjoner i henhold til loven ikke trenger å forelegges en domstol. Myndighetene kan med andre ord arrestere medlemmer av terror­gjengene og deportere dem.

Det har imidlertid falt den beryktede og Trump-fiendtlige føderale dommeren James E. Boasberg tungt for brystet. Boasberg forlangte derfor at flyene med de utenlandske gjernings­mennene skulle snu mens de befant seg utenfor amerikansk luftrom, noe regjeringen avviste. Dommeren har også krevd å få tilgang til topphemmelige flyplaner, noe Det hvite hus har nektet å gi ham.

Men dette er bare ett av mange eksempler på domstolenes obstruksjon for å sabotere Trumps politiske program.

En annen dommer, Theodore Chuang, utnevnt av tidligere president Barack Obama, har beordret regjeringen til å oppheve nesten alle kuttene den har pålagt den amerikanske bistands­organisasjonen USAID. Elon Musk og hans ansatte ved DOGE (Department of Government Efficiency) har avdekket omfattende sløsing og svindel med USAID-bevilgninger, men dette påvirker ikke dommeren, som ikke har myndighet til å blande seg inn i USAs utenriks­politikk, som i henhold til grunnloven føres av presidenten. En annen dommer har forbudt regjeringen å holde tilbake midler til bekjempelse av «klimaendringer». Dommer Ana Reyes, utnevnt av Joe Biden, har beordret det amerikanske militæret til å fortsette å ta opp transpersoner i rekkene, noe forsvars­minister Pete Hegseth hadde satt en stopper for.

Og sånn går det stort sett hver gang Trump-administrasjonen gjør noe. Demokratene og dypstaten, som partiet er front­organisasjon for, finner en dommer som de vet vil blokkere alt Trump forsøker å utrette.

Dette er politisk motivert aktivisme. Det er beregnet at 67 prosent av alle forføyninger i dette århundret har vært rettet mot Trump i hans første periode som president, og at 92 prosent er utstedt av dommere utnevnt av Demokratene.

Det er høyst usikkert hva høyesterett vil gjøre. Mye tyder på at høyeste­retts­justitiarius John Roberts sympatiserer med aktivist­dommerne.

Som en anonym kommentator i det innflytelses­rike tidsskriftet The Federalist skriver, befinner USA seg i en ny situasjon der Trumps fiender har bestemt seg for å bruke domstolene til å hindre ham i å gjennomføre den politikken han vant valget på. Og hvis juridisk tyranni ikke fungerer, har de andre metoder. Høyeste­retts­dommer Amy Coney Barretts søster har mottatt en bombe­trussel, og høyeste­retts­dommer Brett Kavanaugh er blitt forsøkt drept.

Hva kan Trump-administrasjonen gjøre i en situasjon der de føderale domstolene har tilranet seg en makt de ikke har noen som helst konstitusjonell rett til? De føderale domstolene er ikke nevnt i grunnloven, som fastslår at USA styres av tre likestilte myndigheter: Kongressen, presidenten og høyesterett. De lavere domstolene opprettes av Kongressen, som derfor kan regulere eller avskaffe dem.

Uansett er USAs situasjon uholdbar.

Landet har vært der før. Franklin Delano Roosevelt var beredt til å trosse retts­avgjørelser som truet med å senke landet ned i en dypere økonomisk depresjon. Og før ham sa Abraham Lincoln: «Hvis regjeringens politikk … blir ugjen­kallelig bestemt av høyesterett … har folket sluttet å styre seg selv.»

Føderalistens kommentator stiller seg på Lincolns og Roosevelts side, og oppfordrer regjeringen til å ignorere domstolenes åpenbart politisk motiverte avgjørelser.

Som han skriver: «Send et nytt fly med Tren de Aragua-medlemmer og si til Boasberg at han kan prøve å stoppe det. Hvis saken går til høyesterett og avgjørelsen går regjeringen imot, så ignorer høyesterett. Send et nytt fly og la høyesterett prøve å stoppe det. La dem gjennomføre sin egen kjennelse.»

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.