Det konservative parti går mot et mytteri rundt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Partilederen har valgt side, og ikke alle er like fornøyde.

EMK har skapt store problemer for Storbritannia. Britiske dommere bruker til stadighet EMK for å forhindre utvisninger av utlendinger. Et eksempel: En albaner som var dømt for drap i hjemlandet, kunne ikke utvises, siden han vant frem om at dette ville være et brudd på artikkel 8 punkt 1 i EMK: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

Det finnes utallige slike eksempler, og selv innad i Labour-partiet finnes det folk som vil trekke Storbritannia ut av konvensjonen.

Innad i Tory-partiet er det også en stor andel som ønsker å slette de internasjonale menneskerettighetene fra engelsk lov. Men skulle partiet åpne denne spesielle Pandoras eske, virker dets endelige undergang uendelig mye mer sannsynlig, skriver Sherelle Jacobs i The Telegraph.

Da Kemi Badenoch i en tale i forrige uke signaliserte at hun gikk i retning av å støtte Storbritannias utmelding av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, ble enkelte i Tory-partiet lettet: Endelig viste deres nye leder en viss vilje til å skjerpe innvandringsstandpunktet sitt i møte med Reform-bølgen.

Men andre parlamentsmedlemmer truer med «å forlate partiet» på grunn av saken. Dette gjelder ikke bare sentrumsorienterte, men inkluderer en rekke høyt profilerte brexiteers. Mange er forbløffet over Badenochs tale, og hevder at det «ikke var behov» for en slik opptreden.

En av dem som vurderer å forlate partiet, forklarer:

– Hun (Badenoch) er i sin fulle rett til å sette stemningsmusikk på at EMK ikke alltid fungerer for oss. Men det finnes måter å gjøre det på uten å erklære at man går ut.

Det er vanskelig å se hvordan et allerede svekket parti skal kunne overleve et rush av avhoppere, skriver Jacobs.

Den gjenværende delen av partiet ville ikke ha noe annet valg enn å søke en pakt med Reform UK. Det ville være slutten for Tory-partiet slik vi kjenner det.

De som støtter utmelding, hevder at EMK har utvidet definisjonen av menneskerettighetene til det ugjenkjennelige, og viser til den nevnte retten til familieliv. Samtidig avslørte pandemien at den moderne staten gjerne invaderer denne hellige sfæren. Man hindret folk i å omgås, og nektet folk adgang til sine kjæres begravelser. I Norge ble folk nektet å besøke nær familie som lå for døden på sykehus. Minnene om tyranniet under pandemien skaper en viss betenkelighet blant Tory-medlemmene.

Samtidig føler mange briter en viss eiendomsrett til EMK.

EUs integrasjonsprosjekt er kontinentalt i sin ånd, med røtter i galliske drømmer om et latinsk imperium som kunne matche både den amerikanske og den russiske maktblokken. Visjonen om en rettighetsbasert verdensorden som ligger til grunn for EMK, ble derimot eksportert av Storbritannia til Europa.

Winston Churchill var en av arkitektene bak EMK, som er basert på ideene til selveste John Locke.

Selv om man mener at internasjonale menneskerettigheter har blitt en hindring for nasjonale interesser, betyr ikke det at Storbritannias eneste valg er å løsrive seg fra den, mener Jacobs. Men dette er en globalistisk, overnasjonal holdning som ikke fokuserer på det som tjener ens egen nasjon. Noen vil nok hevde at mange av de voldsomme problemene Europa står overfor i dag, nettopp skyldes slike holdninger.

Det snakkes om bedre samarbeid, som en innstramming av artikkel 31, som beskytter flyktninger som mangler papirer. Reuven Ziegler er ekspert i flyktninglover ved Leeds University, og mener forhandlinger er veien å gå.

– Det er et sterkt argument for å åpne opp for formelle ruter for å søke asyl i Storbritannia, der søknadene først blir gjennomgått før flyktningene setter foten i Storbritannia. Det var til en viss grad det som skjedde da vi åpnet for at ukrainere kunne søke på nettet. Hvis denne tilnærmingen ble tatt i bruk generelt, kunne det åpne for å revurdere juridiske spørsmål som for eksempel den spesielle utformingen av artikkel 31.

Men det er selvsagt ikke sikkert at britene får gjennomslag, og tregheten i systemet betyr at vellykkede forhandlinger vil ta mange år. Dessuten løser ikke dette problemet med hva man skal gjøre med de illegale migrantene som formelig flommer over Den engelske kanal.

Derfor er det bedre bare å trekke seg ut av EMK uten å vente, så kan man på et senere tidspunkt forhandle direkte med andre land. Britene har ikke råd til å vente, og kanskje det allerede er for sent.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!