Kuppet i Romania: Et varsko om europeiske demokratiers fremtid

Da Romanias høyesterett besluttet å annullere presidentvalget, ga den folket beskjed om at demokratiet har sin begrensning, og at valget settes til side om resultatet blir et annet enn det dypstaten kan akseptere.

Avgjørelsen som tvinger frem et nyvalg til våren, er et kupp orkestrert av dypstaten. Hensikten er å stoppe den uventede fremgangen til nasjonalisten Călin Georgescu. Avgjørelsen bekrefter at våre kanskje farligste fiender er de indre, ikke de ytre.

Demokrati er populisme

Rettsvesenet og påstander om «desinformasjon» brukes som våpen mot demokratiet. Folkets røst blir elitistisk nedsettende stemplet som «populisme», altså «folkelig», men som vi er blitt forklart, er det ikke populismen som truer demokratiet, populisme er nettopp hva demokrati er:

– Populismen truer ikke demokratiet. Populismen er demokratiet

Rystet EU-etablissementet

Călin Georgescu, en uavhengig kandidat med bakgrunn som forsker og FN-konsulent, vant første valgrunde 24. november med 22,9 prosent av stemmene – godt foran EUs kandidater Elena Lasconi (19,18 prosent) og statsminister Marcel Ciolacu (19,15 prosent). En annen høyrekandidat, George Simion, havnet på fjerdeplass med 13,86 prosents oppslutning.

Da en meningsmåling ga Georgescu 58 prosents oppslutning før siste valgomgang, oppsto det panikk i etablissementet.

Høyesterett godkjente avstemningen 5. desember, men snudde dagen efter og annullerte valget, til tross for at en omtelling bekreftet resultatet.

Ukraina: våpenindustriens profittmaskin

Georgescu har med sin kombinasjon av religiøs tradisjonalisme og nasjonalisme, kritisert EU og NATO, han har kalt Ukraina-krigen «amerikansk våpenindustris profittmaskin» og har tatt til orde for å avslutte den militære støtten til Ukraina. I 2022 hevdet han at det amerikanske antirakettskjoldet i en sydrumensk landsby er et «konfrontasjonstiltak».

På sosiale medier har Georgescu bygget opp en solid følgerbase – spesielt er det unge mennesker som hyller ham.

Den rumenske diasporaen, som er stor og ble fridd til av alle kandidatene, ga ham hele 43 prosent av stemmene i første valgomgang. Feilen de øvrige kandidatene gjorde, var å anta at utenlandsrumenerne er venstreorienterte – tvert imot vegrer de seg for å flytte hjem på grunn av inkompetente, venstreorienterte politikere.

Folkets vilje var forvrengt

Begrunnelsen for å annullere valget? Velgerne var «feilinformert» gjennom Georgescus «misbruk av algoritmer på sosiale medier» og kampanjemateriell var manglende merket, noe som angivelig «forvrengte folkets vilje».

Rumenske efterretningstjenester hasteavklassifiserte hemmelige dokumenter og hevdet at Georgescus kampanje hadde «nytte av ulovlig finansiering» og av «russiske hybridaksjoner mot landets internettinfrastruktur».

Det foreligger ingen konkrete bevis på russisk innblanding, men fordi pro-russiske stemmer på sosiale medier kan ha påvirket velgernes tanker, teller ikke stemmene deres med.

Sofistikert TikTok-arbeide

TikTok avviser å ha gitt Georgescu noen som helst algoritme-forrang, og Russland nekter for innblanding.

Som Financial Times skriver, ligger det et sofistikert TikTok-arbeide bak Georgescus suksess. Gjennom sin meget vellykkede lynkampanje på sosiale medier klarte han å omgå at regimemediene overså ham og effektivt selge inn sin religiøsitet i konservativ innpakning ved hjelp av moderne teknologi. Ikke bare viste han at mainstream har mistet sitt informasjonsmonopol, han viste også hvor akterutseilt de er.

I kulissene lusker EU

Beslutningen om å annullere valget ble tatt efter press fra Romanias forsvarsråd og ble støttet av EU-eliten. Det tyske utenriksdepartement skrev på X:

– Putin vil splitte oss og svekke samholdet i EU og NATO.

Calin Georgescu: Annulleringen er et kupp

Ingen populistisk bråkebøtte

Georgescu er ingen typisk «populistisk bråkebøtte». Han har en doktorgrad og mer enn et dusin år i FN-systemet, blant annet som direktør for UN Global Sustainability Index Institute i Genève i Sveits og Vaduz i Liechtenstein.

Han stilte til valg som religiøs tradisjonalist og nasjonalist med ønsker om å redusere Romanias avhengighet av import, øke landets produksjon av mat og energi og støtte bøndene. Han har dyp respekt for russisk kultur og historie – uten å ha direkte bånd til Kreml.

Demokratiet må ikke bli folkelig

Kanselleringen av valget i Romania er ikke et isolert tilfelle. I Vesten ser vi at rettsvesenet og påstander om desinformasjon i økende grad tas i bruk for å «temme folkets vilje» slik at demokratiet ikke blir så altfor demokratisk.

I USA ble Donald Trump møtt av gjentagne rettssaker i den hensikt å hindre et comeback. Frankrikes Marine Le Pen risikerer å bli utestengt fra valg i 2027 på grunn av en pågående sak om underslag. I Italia blokkerer domstoler deportasjoner av migranter – til tross for folkets mandat til Giorgia Meloni.

Høyresiden vokser

I Romania blir nuværende president Klaus Iohannis sittende frem til våren, da velgerne gis en ny sjanse til å komme på bedre tanker.

Pro-EU-partier som kontrollerer 65 prosent av parlamentet, planlegger en felles kandidat, men koalisjonen er truet av partiet Uniunea Salvați România, hvis kandidat Lasconi kalte annulleringen «ulovlig, umoralsk og knuser selve essensen i demokratiet». Samtidig er den konservative høyresiden klart voksende.

Redder demokratiet ved å annullere det

Kuppet i Romania er det mest åpenlyse angrepet på demokratiet i Europa på lang tid. Det viser hvordan dypstatseliten kan overstyre velgerne ved å utnytte domstoler og vage påstander – en trend som truer tilliten til institusjoner globalt.