Lokaloppgjør i London, West Ham mot Arsenal. Et visst håp eksisterte på forhånd, men det var minimalt.
For Arsenal har vært suverene de siste månedene, mens mitt lag Liverpool ser ut til å ha møtt veggen.
Dette er den perioden av sesongen hvor spillere og lag møter kroppens motstand. Det er faktisk grenser for hvor mye energi kroppen kan bidra med.
Nå ser det ut til at Arsenal havner på samme nivå som Liverpool. Vi så et tegn på dette i forrige kamp, da det tok 80 minutter før Merino avgjorde kampen med to scoringer.
Jeg var som vanlig ekstremt pessimistisk, og må innrømme at kampen kun surret i bakgrunnen mens jeg skrev om hyggelige ting som «Allahu akbar»-knivangrep i Frankrike, blant annet.
En Arsenal-spiller fikk rødt kort og ble sendt av banen. Men drapsmannen i Frankrike, som var utvist fra landet, ble aldri sendt ut.
West Ham var brukbare, og Arsenal var ikke på sitt normale nivå. Plutselig tar West Ham ledelsen i slutten av første omgang!
Da våkner jeg, og følger andre omgang litt mer nøye, om enn litt forsinket.
Nå kan Liverpool gå opp i en ledelse på 11 poeng, hvis de vinner morgendagens kamp. Men tross alt: De skal opp mot selveste Manchester City på bortebane, så selv ett poeng mottas med glede.
Men min spådom fra romjulen står solid: Gullet går til Merseyside i år! Fem års ventetid er over (og dét må regnes som en kortvarig, men smertefull lidelse).
En eller annen trønder sier det samme fra Viaplays studio:
– Liverpool vinner Premier League.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.


