Trumps handlinger er aggressive, men de fører ikke til et statskupp.

De samme menneskene som spådde at Donald Trump ville bli en diktator, sier nå at en «konstitusjonell krise» allerede har inntruffet, knapt tre uker inn i hans presidentperiode.

De er overspente, som vanlig, og leserne vil kanskje sette pris på en mindre apokalyptisk analyse av Trumps handlinger og hvorvidt de bryter med de normale kontrollmekanismene eller ikke, skriver Wall Street Journal (WSJ) på lederplass.

WSJ mener Trumps innenrikspolitiske beslutninger så langt faller inn i tre kategorier og stort sett hviler på et solid juridisk grunnlag. Ingen av disse utgjør en konstitusjonell krise, selv om enkelte tiltak er juridisk diskutable.

Den første kategorien omfatter administrasjonens beslutning om å stanse skjønnsmessige utgifter for å sikre at de er i samsvar med presidentens prioriteringer. Demokratiske statsadvokater sier at dette er ulovlig, og dommer John McConnell sa seg mandag enig i dette.

Men dommere, alle tilknyttet Demokratene, bedriver ren lawfare. De kan ikke tvinge en president til å bruke penger som Kongressen har overlatt til hans skjønn.

Hvis Trump bryter loven, så gjorde Biden-administrasjonen det også, som utsatte utbetalingen av tilskudd under infrastrukturloven for 2021 og inflasjonsreduksjonsloven (IRA) for 2022 for å gjennomgå søknader og knytte betingelser til dem. Det Trump gjør nå, er ikke annerledes.

WSJ har mange ganger skrevet kritisk om Trump. Men når det gjelder påstandene om at det foregår et statskupp, konkluderer avisens lederskribent helt annerledes enn norske kommentatorer og «eksperter».

Hysterisk Trump-hat: – Har det klikket for deg, Anders Magnus?

Fagforeningene reagerer på Trumps tilbud om frikjøp av føderalt ansatte, siden Kongressen ikke har finansiert dem, men dette gjør ikke frikjøpene ulovlige i seg selv.

Hvis Trump senere ikke betaler disse arbeiderne, kan de saksøke dem for en føderal domstol.

Også Trumps Schedule F-reform, som fjerner tjenestemannsbeskyttelsen for noen høytstående karriereansatte, angripes av fagforeningene. Men Trump står sterkt rent juridisk.

Civil Service Reform Act fra 1978 unntar stillinger «som er av konfidensiell, politisk avgjørende, politikkutformende eller politisk talsmannskarakter».

Trump angriper ansatte i ulike byråer som leder etterforskninger, utvikler regelverk og utøver makt etter egne ønsker.

Kongressen har utvidet handlingsrommet til byråene, slik at føderalt ansatte nå har langt mer makt enn de hadde for 50 år siden. En president bør kunne holde dem ansvarlig for sine prestasjoner for å sikre at lovene blir trofast utført.

En annen kategori er beslutninger på mer diskutabelt juridisk grunnlag, som for eksempel nedleggelsen av Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) og U.S. Agency for International Development (USAID). Kongressen har opprettet disse byråene, og den må handle for å fjerne dem. Det er dog uklart om en president kan beordre ansatte til å slutte å gjøre jobben sin, mener WSJ.

En føderal dommer har midlertidig blokkert administrasjonens planer om å avvikle virksomheten til USAID for å få mer tid til å vurdere pengesløsingen. DOGEs handlinger reiser enkelte juridiske spørsmål, som hvorvidt ansatte i Elon Musks Departement for myndighetenes effektivitet kan få tilgang til finansdepartementets betalingssystemer.

Trump tøyer lovene for å se hva han kan slippe unna med, men det har også andre presidenter gjort i nyere tid. Barack Obama skrøt av sin strategi med penn og telefon for å styre ved dekret. «Så saksøk meg», hånet han republikanerne i Representantenes hus.

Høyesterett blokkerte Obamas Clean Power Plan og DAPA, som beskyttet millioner av papirløse innvandrere mot deportasjon.

Joe Biden overskred sine fullmakter ved blant annet å kansellere studielån, påby vaksiner og forby utkastelser. Etter at høyesterett blokkerte hans første avskrivning av lån, tok Biden i bruk andre ulovlige midler.

Trumps ordre om å oppheve statsborgerskap med fødselsrett, vil trolig havne i høyesterett, mener WSJ. Dette kan dog være en bevisst plan av presidenten.

Trump tar kanskje feil, men det er ingen konstitusjonell krise mens sakene går sin gang i domstolene.

Først hvis Trump trosser en høyesterettsavgjørelse, kan man snakke om en konstitusjonell krise. Da vil Demokratene kanskje ønske at den ikke hadde kastet bort sin troverdighet ved å rope ulv så mange ganger.

I mellomtiden kan leserne slappe av, konkluderer WSJ.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.