Det advares om en fortsatt kraftig økning i vold og trusler på svenske skoler. Nylig spontanaborterte en gravid lærer etter å ha blitt sparket i magen av en elev.
Sverige: Gravid lærer sparket i magen av elev og spontan-aborterte
Opposisjonen reagerer på SVTs granskning av vold i skolen og krever nå at regjeringen satser mer på å øke ressursene til skolene i Sverige.
«Jeg vil se ressursklasser der elever som viser antisosial atferd blir fjernet tidlig», sier Centerpartiets leder Muharrem Demirok.
Det svenske Arbetsmiljöverkets gjennomgang av voldsanmeldelser i klassetrinnene F-6 viser en kraftig økning siden 2019. Socialdemokraterna hevder at økningen er et direkte resultat av regjeringens politikk.
«I den kostnadskrisen som har hersket i svensk økonomi de siste årene, har de valgt å kutte i skolebudsjettet», uttaler Åsa Westlund, utdanningspolitisk talsperson for Socialdemokraterna.
«Dessverre er det slik at Sveriges kommuner har en lovpålagt plikt til alltid å holde budsjettene i balanse, og det har ikke staten, så det er staten som må gripe inn i slike situasjoner. Og det har ikke denne regjeringen gjort, den har overlatt skolene til seg selv i denne kostnadskrisen», hevder Westlund.
Kunnskapsminister Lotta Edholm (L) har i forbindelse med SVTs gjennomgang sagt at situasjonen er uakseptabel. Hun mener at det delvis er et kulturelt spørsmål, og understreker at både foreldre og skoler må ta et større ansvar.
På spørsmål om hvilket ansvar hun selv har som utdanningsminister, svarer Edholm:
«Jeg har et stort ansvar. For eksempel for å endre lovgivningen slik at lærernes fullmakter blir tydeligere, og for å øke ressursene».
Ifølge forsker Martin Karlberg er det både manglende inngripen og et endret syn på forholdet mellom lærere og elever som er årsaken til problemene.
«Det er mye man kan gjøre, men det er dessverre ikke gratis», sier han til Aktuellt på SVT.
Ved Uppsala universitet forsker Karlberg på ledelse i klasserommet.
«Vi har gått fra et mer autoritært skolesystem til et skolesystem der vi ber om mer ansvar og medvirkning fra elevene. Noen ganger er det et ansvar og en medvirkning som de ikke er i stand til å håndtere», sier han.
Samtidig understreker han at det finnes mange skoler og klasserom som fungerer godt, men at det er store forskjeller rundt om i Sverige.
Noen få forstyrrende elever kan håndteres av læreren og påvirkes positivt av klassekameratene, mener Martin Karlberg. Men et klasserom med flere elever med problemer risikerer å påvirke hele gruppen i motsatt retning.
«Forskning viser at det grovt regnet trengs åtte velfungerende elever for å påvirke en utagerende og forstyrrende elev i positiv retning. Hvis det finnes skoler der det er flere utagerende elever per klasse, kommer ikke de positive gruppeprosessene til sin rett. Da får man en negativ spiral i stedet».
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
