Det tradisjonelt macho-pregede Mexico velger søndag trolig sin første kvinnelige president. – Det representerer en enorm forandring, fastslår ekspert.

Selv om mexicanske kvinner de siste årene har fått økende innflytelse i både politikk og næringsliv, er kjønnsvold fortsatt et stort problem i et land der rundt 10 kvinner blir drept hver dag. Drapene tilskrives i stor grad manglende likestilling og en rotfestet machokultur.

Vold i hjemmene er utbredt, landet har et dårlig fungerende rettssystem og et politi som ofte ikke tar vold eller drap på kvinner på alvor.

Økonomisk ulikhet påvirker fortsatt kvinner sterkt, spesielt i de fattigste delene av samfunnet.

Men nå skjer det en viktig endring – i hvert fall helt i toppen av samfunnet.

Det mexicanske regjeringspartiets presidentkandidat Claudia Sheinbaum og opposisjonens kandidat Xochitl Galvez, begge 61, har dominert presidentvalget.

Den eneste mannen som stiller, Jorge Alvarez Maynez, ligger langt bak på meningsmålingene før valget søndag.

– Dette representerer er en enorm forandring, fastslår Guadalupe Correa-Cabrera, professor ved George Mason University i USA.

– En kvinnelig president vil bli en inspirasjon for kvinner i hele samfunnet, mener hun.

Sheinbaum skylder mye av sin popularitet til avtroppende president Andres Manuel Lopez Obrador. Han er hennes nære allierte og nyter høy tillit i befolkningen. Sheinbaum leder klart på meningsmålingene med rundt 55 prosent oppslutning.

Sheinbaum har tidligere vært ordfører i Mexico City, er akademiker og har skrevet over 100 artikler og to bøker om energi, miljø og bærekraftig utvikling.

Galvez er kjent som en svært frittalende politiker og forretningskvinne. Hun har urfolksrøtter og representerer en bred koalisjon av opposisjonspartier. På meningsmålingene får hun rundt 33 prosent oppslutning.

Maynez (38) fra det lille partiet Borgerbevegelsen har bare rundt 12 prosents oppslutning før valget søndag og er ikke levnet store muligheter.

Den nye presidenten vil stå overfor store utfordringer i et land der politikk, korrupsjon og kriminalitet er tett sammenvevd. Mexico er sterkt preget av vold; over 450.000 mennesker er drept og titusenvis savnet siden 2006.
Rundt 30 kandidater til lokale verv har blitt drept i en bølge av vold knyttet til valget siden september i fjor.

– Den illevarslende spredningen av organisert kriminalitet og blomstrende karteller er det mest skremmende problemet Sheinbaum må gå løs på dersom hun blir valgt, sier forsker Michael Shifter ved tenketanken Inter-American Dialogue i Washington.

Men eksperter peker på at uansett hvem som vinner, vil kartellene som kontrollerer deler av landet og smugler enorme mengder kokain, fentanyl og andre stoffer inn i USA, fortsette som før.

– De kommer ikke til å endre holdning bare fordi Mexico har fått en kvinnelig president, fastslår Correa-Cabrera tørt.

Da Lopez Obrador kom til makten in 2018, lovet han å øke velferdsytelsene og redusere fattigdommen for å stoppe vold, under slagordet abrazos no balazos (klemmer, ikke kuler). Tanken er blant annet at utdanning kan redusere kriminalitet, og at bedre integrasjon av enkeltpersoner i lokalsamfunnet kan forhindre at de havner i kriminelle gjenger.

Sheinbaum har lovet å fortsette denne strategien, som er sterkt omdiskutert.

Galvez, som selv vokste opp i en fattig by sentralt i Mexico, har lovet en tøffere tilnærming og erklært at «klemmer for kriminelle er over.»

Michael Shifter peker på en annen stor utfordring for landets neste president, nemlig Mexicos komplekse forhold til USA. Han mener at dersom tidligere president Donald Trump blir gjenvalgt i november, vil forholdet kunne bli enda mer anstrengt.

– Hvis Trump kommer tilbake til Det hvite hus, ventes det at han inntar en enda tøffere holdning i spørsmål som angår immigrasjon, handel og narkotika. Dette er svært sensitive spørsmål som er svært viktige i det bilaterale forholdet mellom USA og Mexico, sier forskeren.

Millioner av mexicanere har de siste årene rømt fra fattigdommen i landet. Likevel lever mer enn en tredel fortsatt under fattigdomsgrensen, ifølge offisielle tall i fjor.

Mexico har Latin-Amerikas nest største økonomi, men mange er likevel avhengige av uformelle jobber for å skrape sammen et levebrød.

Landets neste president må bare belage seg på å brette opp ermene.

(©NTB)