SV har bestemt seg for å bruke Gaza til å presse regjeringen til å innta en mer Israel-kritisk linje. De vil ha sanksjoner. Barth Eide vegrer seg. Det er hverken foreslått eller innført i EU, og Oslo vil ikke ligge foran på et så sensitivt område. Det holder med at man øker bevilgningene til UNRWA.

Men for den røde venstresiden er Gaza en anledning til å demonstrere styrke. De har store deler av Organisasjons-Norge i ryggen.

– Det er vanskelig å ta utenriksministeren alvorlig når han allerede fører sanksjoner mot en lang rekke land, men lar Israel gå fri. Han argumenterer mot sanksjoner fordi det kan redusere muligheten til å drive dialog. Betyr det at Norge har gitt opp dialogen med de 27 landene? spør SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.

Hun har sendt utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) et skriftlig spørsmål i Stortinget der hun ber ham forklare seg:

– Utenriksministeren har uttrykt at han ikke tror på sanksjoner. Vil utenriksministeren oppheve sanksjonene mot de 27 landene Norge allerede har sanksjonert, eller stiller han Israel i en særskilt kategori? spør hun.

– Etterlyser konsekvent handling

Et bredt stortingsflertall stemte denne uken ned et forslag om norske sanksjoner mot Israel som følge av krigen i Gaza. I debatten mente utenriksministeren at sanksjoner kan være mer til skade enn til hjelp for Norges diplomatiske bidrag for å få slutt på krigen.

– Hvis utenriksministeren ikke tror på sanksjoner, hvorfor opphever han da ikke sanksjonene mot alle de andre 27 landene Norge i dag har tiltak mot? Jeg etterlyser konsekvent handling – ikke særbehandling av et Israel som er mistenkt for folkemord, sier Fiskaa til NTB.

Hun påpeker at flere av landene på Norges sanksjonsliste er del av den regionale konflikten i Midtøsten, som Libanon, Syria, Iran og Jemen.

– Dersom sanksjoner hadde vært uforenlig med en dialogrolle, hadde Norges rolle som fredsmegler vært over for lenge siden, mener hun. (NTB)

Israel i den sorte gryte

SV vil frata Israel landets moralske legitimitet. Barth Eide forstår hvilket spill Fiskaa forsøker å lure regjeringen inn på. Han er langt inne på palestinernes banehalvdel selv.

Utenriksministeren mener på sin side at sanksjoner kan gjøre at andre initiativ går i stå, og at man da kan ende med en situasjon der Norge i realiteten gjør mindre.

– Akkurat nå er vi for eksempel midt inne i en krevende og komplisert prosess med å forsøke å få utløst en stor sum penger som Israel har holdt tilbake fra Palestina, sier Eide til NTB.

Han viser også til at verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt eller foreslått sanksjoner.

– Hvis Ingrid Fiskaa hadde fulgt med da vi debatterte dette i Stortinget 1. februar, hadde hun fått med seg at regjeringen mener det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner som har størst mulighet til å påvirke en stat til å endre atferd, smeller det fra Eide.

17 land med våpenembargo

Dette er listen over land Norge har sanksjoner mot eller der det er sanksjoner mot enkeltindivider:

Afghanistan, Belarus, Myanmar, Burundi, Haiti, Guinea, Guinea-Bissau, Irak, Iran, Jemen, Kongo, Libanon, Libya, Mali, Moldova, Nicaragua, Nord Korea, Russland, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Tunisia, Ukraina, Venezuela og Zimbabwe. (Kilde: Regjeringen ).

17 av disse landene er underlagt våpenembargo, et tiltak som også ble nedstemt i Stortinget som virkemiddel mot Israel. (NTB)

 

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.