Onsdag vil EU-kommisjonen overføre 10 milliarder euro til Ungarn av midler som er blitt holdt tilbake. Det vekker reaksjoner.

Pengene er en del av de 22 milliardene som har vært frosset siden desember i fjor på grunn av korrupsjon og manglende rettsreformer i Ungarn.

Det var Politico
som først kom med opplysningen om at midlene skulle frigjøres. Tirsdag kveld bekreftet visepresident i EU-kommisjonen Vera Jourova at utbetalingen vil skje onsdag.

Det er dagen før årets siste EU-toppmøte starter. I forkant har spenningen vært uvanlig høy. På møtet skal det nemlig avgjøres om det skal åpnes medlemskapsforhandlinger med Ukraina.

På bordet ligger også en økonomisk støttepakke til Ukraina innunder EUs langtidsbudsjett på 50 milliarder euro, eller nær 590 milliarder kroner.

Begge vedtakene krever enstemmighet. Men Ungarns statsminister Viktor Orban sier høylytt nei til begge deler.

Det har vært spekulert i om frigivingen av de fryste Ungarn-midlene kan bidra til å smøre Orban.

Men Jourova bedyrer at timingen er tilfeldig.

Hun viser til at datoen ligger inne i prosedyrene rundt granskingen av Ungarns rettsstatsprinsipper.

– I prosedyren som vi skal forholde oss til, er det konkrete deadlines. Så det er ikke tilfeldig. Datoen er forutsatt i prosedyren, sier hun.

Men flere kilder sier anonymt til Politico at både Tysklands statsminister Olaf Schoz og Frankrikes president Emmanuel Macron har lagt press på kommisjonen for å treffe nettopp den avgjørelsen.

At kommisjonen velger å frigjøre midlene nå, får også mangt et øyebryn til å heve seg i Brussel.

– Politisk sett er dette et ødeleggende signal. Orban paralyserer EU og går imot EUs sikkerhetsinteresser, sier det tyske EU-parlamentsmedlemmet Daniel Freund til Politico.

Han peker på at selv om Ungarn har vedtatt noen rettsreformer, trer ikke disse i kraft før 10. januar.

– Kommisjonen burde i alle fall ha ventet til da. Jeg kan bare tolke dette som at de har latt seg presse av Orban, sier Freund.

Kommisjonen forsvarer seg med at å fortsette å holde midlene tilbake, ville være å bryte EUs regelverk.

Også fra dansk hold kommer det reaksjoner. Venstres gruppeformann i EU-parlamentet, Morten Løkkegaard, krever garantier mot korrupsjon.

– Det er snakk om dine og mine skattepenger som vi har holdt tilbake fordi Orban har brukt dem til å forgylle sine venner, som putter dem i egne lommer, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

– Vi skal ha en garanti for at pengene ikke misbrukes, og Ungarns regjering skal ikke få et øre før vi har visshet om dette, sier Løkkegaard.

Sveriges europaminister Jessika Roswell svarer slik på spørsmål om hva hun tenker om at Ungarn får utbetalt midlene på et tidspunkt der man trenger tommel opp fra Orban på EU-toppmøtet:

– Det er EU-kommisjonen som treffer beslutningen. Jeg forutsetter at kommisjonen følger reglene, sier Roswell.

Samtidig jobber EU-diplomater på høygir for å finne en «plan B» for Ukraina-fondet utenom EUs langtidsbudsjett, skriver Financial Times
tirsdag.

For uten friske penger vil Ukraina være bankerott allerede i februar. Da vil det ikke være mulig å lønne offentlig ansatte som lærere og sykepleiere.

I tillegg vil det være en alvorlig ripe i lakken for EUs troverdighet. EU har lovet å stå last og brast med Ukraina så lenge det er nødvendig.

Ukraina-fondet har dermed seilt opp som den viktigste saken på EU-toppmøtet, som starter torsdag.

En slik plan kan være en teknisk løsning der de andre 26 EU-landene går sammen om en finansiell pakke for å kunne holde Ukraina flytende i minst ett år.

Men et finansielt instrument utenom budsjettet vil både ta tid og koste mer penger i form av renter og administrasjon.

– Ingen ønsker å gjøre dette hvis vi ikke må. Men det ville vært uansvarlig ikke å ha en plan B, sier en kilde til FT.

Det planlagte Ukraina-fondet skal strekke seg over fire år. 17 av de 50 milliardene er tilskudd, mens resten er såkalte myke lån.

(©NTB)