EU-kommisjonen foreslår nye skatteregler som skal gjøre det langt enklere for unionen å få kontroll over bedrifter og selskaper som opererer på tvers av grensene. Selv mener EU dette vil gjøre hverdagen enklere for næringslivet.

Det nye skattesystemet, Business in Europe: Framework for Income Taxation (BEFIT), skal gjelde for bedrifter og selskaper som opererer i mer enn ett EU-land.

Det gjelder også for grupper av selskaper under en og samme paraply, som vil få regnet ut en felles skatt. Systemet blir obligatorisk for selskaper som har en årlig inntekt på 750 millioner euro – nesten 8,6 milliarder kroner – eller mer.

Dette vil bli mye bedre for bedrifter og selskaper, som dermed slipper å forholde seg til ulike lands skatteregler, mener EU. Men noen vil trolig reagere på at EUs uvalgte representanter skal ta kontroll over nok et område som tidligere var kontrollert nasjonalt.

– Å forholde seg til 27 ulike nasjonale skattesystemer, hver med sine spesifikke regler, gjør det kostbart for bedriftene. Det er til hinder for investeringer over grensene i EU, og fører til konkurransemessig ulempe for europeiske bedrifter, heter det i en pressemelding fra kommisjonen.

Med 27 ulike skattesystemer åpner man for konkurranse. EU vil neppe være en forkjemper for redusert skatt, så det er grunn til å tro at dette vil føre til et økt skattenivå for mange europeiske bedrifter.

Dette skjer samtidig som EU innfører klimatoll, som mange eksperter frykter vil føre til at en rekke europeiske industribedrifter flagger ut fra en EU-økonomi som allerede er i krise og nærmer seg resesjon i hele eurosonen, med Tyskland i spissen mot det som kan bli en langvarig økonomisk krise.

Systemet skal også tilbys små og mellomstore bedrifter. EU-kommisjonen mener disse har mye å tjene på endringen. Kutt i byråkrati og enklere regler  kan føre til besparelser for bedriftene opp mot 32 til 65 prosent i regnskapskostnader, mener kommisjonen.

Dette høres fristende ut, men hvor fristende dette er avhenger av hvor realistisk det er at EU-regler vil føre til mindre byråkrati, samt hvilke endringer i skattenivået bedriftene vil bli rammet av.

EU sier at systemet er ment å være en håndsrekning til bedriftene som sliter som følge av krigen i Ukraina, energikrise og etterdønningene etter koronapandemien.

Men pandemien kostet ikke bedriftene noe som helst, det var EUs tyranniske tiltak som kostet skjorta. Ukraina-krigen koster, men dette skyldes politiske vedtak i EU. Først gjorde Tyskland seg helt avhengig av russisk gass, og latterliggjorde Trump som advarte mot dette. Så la de ned all kjernekraft og satset på fornybar energi som hverken er fornybar eller stabil.

Energikrisen er ren selvskading av EU med Tyskland i spissen. Krigen i Ukraina kunne vært unngått, og det er dessuten ikke alle europeere som mener at Ukrainas kamp er vår. Riktignok støtter mange europeere ukrainernes kamp mot invasjonen, men det betyr ikke nødvendigvis at man er villige til å rasere egen økonomi for å bistå Kiev.

Erfaringen fra store prosjekter i EU-regi tilsier at man bør motta denne håndsrekningen med en stor klype salt og sunn skepsis. Men kjenner vi norske myndigheter rett, så vil de være de første som skriver under.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!