Den fremmede arten havnespy sprer seg raskt i norske farvann og truer naturmangfoldet. Nå kartlegges kysten for den uønskede arten, som man håper å begrense.

– Det er svært vanskelig å utrydde havnespy fra norske farvann. Det er gjort forsøk på utrydding andre steder i verden, men det er så langt ingen kjente vellykkede forsøk, sier senioringeniør Marit Bull Talberg ved seksjon for Hav og Sediment i Miljødirektoratet til NTB.

Arten ble for første gang påvist i Norge for snart tre år siden og har raskt spredt seg. Den oppdages på stadig nye steder. I løpet av sommeren og utover høsten kartlegges nye områder.

– I sommer kartlegger Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet, flere områder på Vestlandet, der vi tidligere har fått positivt utslag på prøver av miljø-DNA for havnespy, sier Talberg.

Kartleggingen foregår også ved bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster.

– Første område var Florø som ble kartlagt i juni, og her ble det funnet svært mye havnespy. Tre områder gjenstår: Sotra, Stord og Måløy, og disse blir kartlagt i juli/august, sier Talberg.

Havnespy, som også kalles japansk sjøpung, er en fremmed art som opprinnelig kommer fra Japan. Den har sannsynligvis spredt seg via skipstrafikk og ble påvist for første gang i Norge i Engøysundet i Stavanger i november 2020.

– Dette er en fremmed art som sprer seg raskt, og derfor er en stor trussel for naturmangfoldet i norske havområder, sier Talberg.

Arten vokser som et slags teppe på havbunnen, der den tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. Kolonier av havnespy kan spre seg svært raskt ettersom den er i stand til å klone seg selv, ifølge Havforskningsinstituttet.

I løpet av 14 dager kan en koloni vokse til over tidobbel størrelse. Den tåler også temperaturer ned til minus 2 grader.

I Norge har havnespy stort sett blitt oppdaget på mellom 5 og 20 meters dyp. I Canada er den funnet helt ned til 65 meters dyp. Og det er altså svært vanskelig å fjerne arten fullstendig når den først har spredt seg.

– Vi har likevel tro på at vi skal klare å bremse spredning til et slikt nivå at vi kan unngå de mest negative konsekvensene arten kan ha for naturmangfold og sårbar natur, oppdrett og annen næring, sier Talberg.

Miljødirektoratet samarbeider med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet for å bremse spredningen. Dagens tiltak inkluderer både undersøkelser og rengjøring av båter, fiskeutstyr og teiner, samt hyppig rapportering, kartlegging og overvåking.

– Miljødirektoratet jobber også med å teste ut metoder som brent kalk for å fjerne kolonier av havnespy, og til høsten skal dette testes ut i sjø i Haugesund, sier hun.

(©NTB)