Michael Shellenberger under en senatshøring i Washington D.C. 11. mars 2021. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

For to uker siden vitnet den amerikanske journalisten, forfatteren og tidligere aktivisten Michael Shellen­berger under en høring i den spesielle under­komiteen i Representantenes hus som ble opprettet etter kongress­valget for å granske hvordan Demokratene har brukt myndighets­­organer til politisk maktmisbruk.

Shellenberger er blant journalistene som – etter at Elon Musk overtok Twitter – har fått jobben med å offentliggjøre Twitter Files, de interne dokumentene hos selskapet som avslører samrøre med myndighetene om politisk sensur på den populære mikro­bloggings­plattformen. Og det var på grunn av sin rolle i Twitter Files at han var innkalt for å kaste lys over saken.

I et ferskt intervju med Die Welt går Shellen­berger til frontal­angrep på det han nå kaller det sensur-industrielle kompleks. Dette består av de farligste menneskene i USA, og de bruker psykologiske operasjoner for å nå sine mål, sier han.

Sikkerhetsdepartementet i USA og de forskjellige amerikanske etter­retnings- og sikkerhets­tjenestene har siden «krigen mot terror» ifølge Shellen­berger vært mer opptatt av hva slags informasjon amerikanske borgere skal få servert.

Die Welt: Nøyaktig hva er det disse institusjonene gjør?

Michael Shellenberger: De bruker teknikker som tidligere ble kalt «PsyOps», «psykologiske operasjoner», men nå kalles «påvirknings­operasjoner» (influence operations). Dette er de samme menneskene som slo alarm om russisk desinformasjon, og som nå overvåker et innenlandsk sensur­nettverk som har elementer av profitt­motiv, og derfor kan betraktes som et sensur-industrielt kompleks.

Det er skjulte nettverk som til dels har en lang forhistorie som gjør seg gjeldende i kulissene, forklarer Shellen­berger:

Det betyr at det handler om et nettverk som er finansiert og styrt av amerikanske myndig­heter, hemmelige tjenester, akademiske institusjoner og tenke­tanker. De lager essensielt hemmelige svarte­lister og forsøker å holde folk unna de viktigste sosiale medie­plattformene, spesielt Twitter og Facebook. Disse personene har svært sterke bånd til den føderale regjeringens overvåknings­myndigheter, CIA inkludert, som ikke er offentlige. Forbindelsene omfatter institusjoner for data­sikkerhet som har eksistert i data- og teknologi­sektoren siden andre verdenskrig, og som ble finansiert under den kalde krigen, til nye institusjoner som finansieres med skatte­penger og brukes til å rettferdig­gjøre statlig sensur.

Hvilke personer er beslutnings­tagere?

De involverte personene betrakter seg som eksperter på hvert område, selv om de ofte ikke har de egnede kvalifikasjonene. Det handler om individer som uten noe faktisk grunnlag antar at de kan skille mellom sannhet og løgn, og mellom nøyaktighet og unøyaktighet. De er for det meste byråkrater eller folk med teknisk bakgrunn. Dette er mennesker som leser The New York Times og tror at det gjør dem til eksperter. Så de blir sensorer. Jeg anser dem for å være de farligste menneskene i USA akkurat nå.

Shellenberger forklarer at flere Demokrater under høringen i Representantenes hus forsøkte å psyke ut både ham selv og Twitter Files-kollegene Matt Taibbi og Bari Weiss.

Jeg forventet drama. Og drama ble det. Men det var også sjokkerende mengder komikk under høringens høydepunkt. Et av de Demokratiske kongress­medlemmene, en kvinne, forsøkte å forhøre oss, og hun gjorde en seksuell antydning. Hun antydet at det fantes et seksuelt forhold mellom meg og de to kollegene mine. Den ene kollegaen er en lesbisk kvinne og den andre er en mann, og jeg er gift med en kvinne.

Shellenberger ble spurt om de var en «threesome», og det fikk forsamlingen til å bryte ut i latter, forteller han. Det var som å bekjempe motstandere fra en Monty Python-film, og Demokratene har gjort seg om til klovner, fastslår han – i troen på at det er forgjeves:

Det er opplagt at amerikanere ikke vil ha sensur. Europeere vil ikke ha sensur. Mennesker over hele verden ønsker seg frihet. Vi vil ha ytrings­frihet. Ytrings­frihet betyr menneskelighet.

Hva tenker du om at det fremdeles er nødvendig å forsvare en så grunn­leggende rettighet i dag?

Det at jeg på et sent stadium i journalist­karrieren ser meg tvunget til å forsvare det første grunnlovs­tillegget overhodet, irriterer meg. Mine hoved­interesser var energi, miljø, hjemløshet, narkotika og kriminalitet. Å se meg nødt til å forsvare ytrings­friheten nå er en ekstremt absurd opplevelse.

Myndighetenes forsøk på å beholde styringen over Big Tech, har ikke tatt slutt, advarer han:

Det ble kjent at en regjerings­etat allerede en uke etter den første offentlig­gjøringen av Twitter Files hadde forhørt seg med selskapet om journalistene som var involvert.

Det er svært skremmende. Jeg hadde aldri trodd jeg ville få høre om en påtale­myndighet som vil at Twitter skal avsløse hvilke journalister selskapet har snakket med. Det angår ikke regjeringen. Jeg anser dette som et angrep på første grunnlovs­tillegg, og det er ett av mange sjokkerende angrep på vår grunn­forståelse av demokratiet.

Shellenberger avviser at det finnes aktverdige motiver for slik myndighets­adferd:

Kritikere ville svare at slike selskaper må regulere for å bekjempe des­informasjon.

Regjerings­organisasjoner bruker ofte begreper som «feil­informasjon», «des­informasjon» eller «mis­informasjon» for å gjennomføre bestemte tiltak. Dette er alltid, i nesten ethvert tilfelle, et påskudd og en rettferdig­gjøring av sensur av noen som har meninger man ikke vil tillate. Alle burde være forskrekket og alarmert av dette. Det har nesten alltid vært et middel til rettferdig­gjøring av sensur. Den såkalte kampen mot «des­informasjon» føres nå globalt. Vi ser det i Canada, hvor det akkurat ble kunngjort at denne kampen skal finansieres med fem millioner dollar. Det blir også stadig mer av det i Europa.

Nå utnytter sensur­apparatet Ukraina-krigen til sine egne formål, sier Shellen­berger:

Jeg mener at de bruker russerne som en unnskyldning til å sensurere sosiale medie­plattformer. Etter min oppfatning gjøres dette både av den amerikanske regjeringen og andre vestlige regjeringer. Og jeg sier det som en som respekterer ukrainernes rett til å forsvare seg selv og Ukrainas suverenitet. Men jeg mener likevel at regjeringene bruker krigen i Ukraina og russisk innblanding i vårt demokrati som et påskudd til å skjerpe sensuren.

Dagen etter høringen i Representantenes hus skrev Shellen­berger en kronikk om det sensur-industrielle kompleks i New York Post, som oppsummerte mye av det han bidro med under sitt vitnesbyrd fremfor under­komiteen, som kan beskues her:

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!