For å ta valgresultatet i USA for god fisk må man anse det godtgjort at politikkens tyngdelover ikke gjelder for den mest upopulære president i nyere tid. Alle tidligere presidenter har tapt i midtveisvalget. Clinton tapte 52 og Obama hele 63 mandater.  Så skulle en president som har tatt en månedslønn fra den jevne kvinne og mann bare miste en håndfull?

Journalister/medier som ikke besvarer dette spørsmålet fortjener ikke å bli tatt alvorlig.

 

Foregikk det kokkelimonke også ved Trumps midtveisvalg? Trumps tap gjaldt utelukkende Huset. Han vant to i Senatet, hvilket lyder merkelig. Det var femti år siden noe lignende hadde skjedd.

The Republican gains in the Senate and the Democratic gains in the House marked the first mid-term election cycle since 1970 in which the president’s party made net gains in one chamber of Congress while suffering net losses in the other.[3] The 2018 election cycle was the first mid-term election cycle since 2002 in which any incumbents of the non-presidential party lost re-election. The number of defeated non-presidential party incumbents (4) was the most since the 1934 mid-terms.[4]

Trump får all skyld

Clintons valgstrateg James Carville har en original vri på det overraskende resultatet. Trumps gjeninntreden på scenen provoserte mange av hans motstandere til å strømme til urnene som ellers ville sittet hjemme.

“Could you explain to people viewing who don’t know politics closely and as well as you do, how historic last night was?” Scarborough asked.

“I’m going to try because I’m sitting here saying if you put everything in a computer, we should have lost 57 seats,” Carville said. “Four, five Senate seats, and the reason is Donald Trump. He brought people out to vote against this. He had a suppressive affect. He out trumped inflation and crime. He out trumped the normal cycle of the first off-year election with an incumbent president. When political historians unearth this they are going to find so much more that we missed this morning.”

Men Trump var tilbake på forsidene med raidet mot Mar-a-Lago 8. august. Han seilte i medvind i sentrumgruppen av velgere fordi han ble oppfattet som en som ble urettferdig behandlet. En som var utsett til særbehandling. Det skaper sympati, ikke antipati.

Carville tilhører gruppen som har kultivert Trump-hatet i seks år. Det har slått rot hos noen, men ikke flertallet. Det har gjort mindretallet blind og de klarer ikke lenger skille på hva som er hva. Alt handler om Trump.

Det er blitt en besettelse.

Det gjelder ikke velgerne, men mediene, noe som pisker opp Trump-hatet slik at mindretallet får sin daglige dose. En del får et skjevt virkelighetsbilde og fatter ikke at all betattheten er en bekreftelse på hvor viktig mannen er. De forer sin egen fiende og legger opp til at han skal ta hevn.

Dette er en amerikansk urmyte som utspiller seg.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.