Et forskningsprosjekt foretatt av Ross McKitrick, en kanadisk økonom som spesialiserer seg i miljøøkonomi og politikkanalyse, avslører at omtrent halvparten av alle landbaserte temperaturmålinger for klimaforskningsformål er foretatt i nærheten av rullebaner på flyplasser – et miljø preget av glovarm asfalt, betong, industribygg og varme fra jetmotorer.

Det er dailysceptic.org som skriver om saken 15. juli, og det er ikke første gang at noen hevder at målepunkter på land blir flyttet til stadig varmere bymiljø for å bekrefte en «rask oppvarming» forårsaket av oss mennesker, som jo er fundamentet for alle de kostbare klimatiltakene og «omstillingen» Norge har dedikert seg 100 prosent til, uansett kostnader.

Alvorlige resultater for klimaforskningen

Saken er alvorlig fordi Ross McKitrick sår ytterligere tvil om gyldigheten av de store globale temperaturdatasett-leverandørene. Disse tre databasene danner grunnlaget for all klimapolitikk, men fortsetter å vise høyere globale temperaturer sammenlignet med andre pålitelige målinger gjort av satellitter og meteorologiske ballonger.

De tre store globale premissleverandørene for klimadata er HadCRUT, satt sammen av University of East Anglia Climate Research Unit i samarbeid med Met Office, Goddard Institute for Space Studies (GISS), og NOAA som er data innsamlet og tolket av USAs nasjonale værtjeneste. Alle tre globale gjennomsnittene avhenger av de samme underliggende landdataene fra Global Historical Climatology Network (GHCN), som samler data fra mer enn 100.000 målepunkter i 180 land.

Mange beskyldninger om forskningsjuks

Som Daily Skeptic rapporterte på mandag, fortalte emeritusprofessorene William Happer og Richard Lindzen nylig til den amerikanske regjeringen at i løpet av de siste tiårene har «NASA og NOAA laget temperaturdata for å argumentere for at økende CO2-nivåer har ført til det varmeste året som er registrert». Disse dataene hevdes å være manipulert og et «grovt brudd på vitenskapelig metode».

Forskere er ikke profeter, men media og myndigheter ser ikke ut til å forstå forskjellen: Man beviser ikke at vindturbiner redder klimaet ved å bevise at det blir varmere. Hvis det virkelig fantes en klimakrise, ville det heller ikke være umulig å avgjøre om den skyldes CO2Bare de klimatroende kan se de påståtte endringene

De fleste som har bodd stedfest på samme sted i mer enn 30 år, sliter også med å se disse voldsomme endringene. Det har utvilsomt blitt 0,8 grader varmere de siste 160 årene, og klimaet varierer naturlig hele tiden: I den korte kuldeperioden på 70-tallet slo klimaforskerne fast med sikkerhet at en ny istid var på vei. Skremselene i media var mange, for forskjellen fra da til nå var at på 70-tallet innså alle at mennesket ikke kan kontrollere jordens klima. Heldigvis gikk det ikke som «ekspertene» spådde.

Været har alltid bydd på femtiårsflommer, rekorder og hetebølger man ikke har sett maken til på 40 eller 100 år, men jordens klima er likevel forbausende stabilt. Det er derfor klimaindustrien leter verden rundt etter hvert eneste forbigående, lokale værfenomen de kan presentere som «bevis for voldsomme klimaendringer», mens de forsikrer at «vær er ikke klima».

Fristende å jukse med forskningen

Før var avisene fulle av glade nyheter om «nå kommer sommer‘n». Nå er hver solskinnsdag et tegn på katastrofe, og alle værkart er farget illevarslende vulkanrøde ved 15 grader. Det er et sirkus, men forbausende mange lar seg påvirke, helt uten skepsis.

Dette er ikke et opplyst samfunn verdig, men siden ufattelige milliarder står på spill, og titusenvis jobber er direkte forbundet med klimakrisen og «grønn omstilling», er det lett å tenke seg at bestillingsforskning og forskningsjuks vil være uimotståelig hvis naturen ikke leverer resultatene man ønsker.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.