Det var i 2004. Min oversettelse av Ibn Warraqs bok, Why I Am Not a Muslim, hadde nettopp blitt publisert, og jeg hadde lyktes i å få Fay Weldon til å skrive et forord. Hun kom også til København for å tale ved bokens lansering.

Noe hun sa står prentet i mitt minne: For kvinner er det seksuelt forlokkende å bli dominert av menn. Den uttalelsen ble imidlertid ikke offentliggjort i media, selv om Weldon var en verdenskjent forfatter.

Weldon hadde tillatt seg å referere til noe hun tilsynelatende oppfattet som en biologisk betinget atferd. Kvinner vil ha menn som er menn, og ikke skapninger som er utstyrt med mannlige kjønnsorganer, men som prøver å gjøre seg feminine og lar seg styre av følelser når livet krever logikk, empiri og konsistens.

Feminismen begynte som et opprør mot maktstrukturer som en intellektuell elite av kvinner fant uutholdelige. Ingen skulle hindre dem i å vise sine bare bryster på stranden eller i parken. Og hvem kunne klandre dem for at de ville være frie? Det tok imidlertid ikke mange årene før feminismen gikk fra å være en utkantposisjon – et friskt og velkomment opprør mot noe som fortjente å gå under – til å bli samfunnets dominerende ideologi. I dag vil man ikke finne ett politisk parti som ikke bekjenner seg til feminisme. Feministiske herskere leter febrilsk etter kvinnefiendtlige urettferdigheter som må bøtes på med statsstøtte, men jo mer det tynnes ut i undertrykkelse, jo heftigere blir de.

I mellomtiden har flere generasjoner menn blitt opplært til å bli myke, adoptere feminin oppførsel og undertrykke deres instinkter etter beste evne. De har lært å være feige.

Til disse mennenes overraskelse imponerer de ikke kvinner som roser dem for deres femininitet, men som ikke ønsker å ha sex med dem. Det vil de til gjengjeld gjøre med tøffe menn fra den arabiske ørkenen, som de derfor – ved å stemme på humanistiske partier – importerer i overflod.

Hvorvidt kvinnene vil være fornøyde med sine valg er ukjent. For etter seieren over mannsdominans og biologi hører du ikke lenger fra dem. De skal leve et liv som om de var kvinner i Midtøsten og Afrika, og det vil ikke lenger være menn til å forsvare dem. De har brukt flere tiår på å eliminere slike menn.

Jeg kommer til å tenke på en sersjant fra de danske styrkene på Kypros, som jeg møtte i 1964. Han hadde ikke diplomer, men en visdom som overskrider kilometervis med tull: Når en kvinne møter en mann, begynner hun å forandre ham. Og vinner hun, har hun tapt.