– Mannens egenskaper er uønsket. Det hender jeg får lyst til å rope: La menn være menn! Dette skriver Adam Njå i en kronikk i NRK som har fått stor oppmerksomhet. For mannen er blitt den primitive og banale, mens kvinnen er blitt den ideelle sosialdemokratiske borger, ifølge Njå.

Adam Njå har nylig fullført sitt fjerde år på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, uten at han fremstår veldig imponert ifølge en tidligere artikkel i Psykologisk.no.

Studiet virker for meg særdeles teoritungt, repetitivt, så vel som preget av dogmer som ingen noen gang utfordrer. Hvert eneste fag har pensumlister på mange tusen sider, selv om alle riktignok vet at ingen leser alt.

Nå har Njå publisert en mye lest kronikk på NRK som har skapt reaksjoner på sosiale medier. Her går han til angrep på feminiseringen av samfunnet.

Mykhet er blitt det nye idealet, og mannen skal så langt det lar seg gjøre sosialiseres til å bli mer feminin og fredelig.

Vi skal snakke om følelser, sitte stille, ta medisinene våre om vi er for urolige, og måtte gud forby noen form for slåssing. Mannen er blitt den primitive og banale, mens kvinnen er blitt den ideelle sosialdemokratiske borger.

Såkalt maskuline verdier anklages ofte for å være ren gift. Vi så dette også under pandemien, da man kunne lese i avisene at land styrt av kvinner klarte seg bedre enn andre land.

Men land som Norge, New Zealand, Skottland og Canada klarte seg ikke bedre. (Trudeau er så feminin en mann kan bli, og hans assistent Chrystia Freeland er en av de verste kvinnene som finnes)  Overdødeligheten i perioden 2020–2022 er høyere i land som Norge og Skottland, som også ble vanstyrt av en slags kvinne. Tyranniet virket mot sin hensikt, hvis hensikten var å redusere dødelighet.

«Hanndyr kastrerer vi, menn gir vi ADHD-medisiner».

Maskulin rastløshet tolereres ikke i norsk skole, som er infisert av venstrevridde kvinner. Elevene lærer at de har alle rettigheter, men ingen plikter. En plikt anses vel som for maskulint, akkurat som ytringsfrihet.

Vi har fått en skole som systematisk diskriminerer gutter. Det er vel dokumentert at gutter utvikler impulskontroll senere enn jenter. De er mer rastløse, presterer bedre når det er konkurranse og liker som regel mer røffe aktiviteter.

I dag har vi et feminisert skolesystem, hvor gutter møter kvinnelige lærere og barnehagelærere gjennom tidlige år. De blir bedt om å sitte stille og blir mislikt av lærere når de er rampete. Fordelen de har i gym, blir utlignet av at jenter har lavere krav i faget.

Kvinner krever at vi skal snakke om følelser, selv om vi heller vil snakke om fotball eller ubrukelige politikere. Å snakke om følelser er meningsløst, bortsett fra i noen få episoder i livet, som når man en sjelden gang forelsker seg.

Når det blir hverdagslig virksomhet å bable om følelser, krenkelser og sårbarhet, så oppstår kanselleringskultur, trigger warnings og woke. Samfunnet blir dårligere ved at fakta erstattes av følelser.

Så hva skal vi gjøre med de guttene som skaper problemer? For de finnes, selvsagt. Min eldgamle sjel mener disiplin er veien å gå, ikke meningsløs sosionompreget dialog som aldri fungerer.

Rektor: – Det er krise i norsk skole

Kvinner har forkastet mennene og giftet seg med velferdsstaten, hevder Njå. Han spissformulerer nok litt, slik man gjerne gjør i en kronikk. Men han har et poeng. For kvinner som nekter en far samvær med barna etter et samlivsbrudd, belønnes økonomisk, og flere påpeker på sosiale medier at staten heller burde belønne de familiene som jobbet for samvær med både far og mor i slike situasjoner.

Det mases ustanselig om kvinnehelse, selv om menn i langt større grad rammes av sykdom enn kvinner. Allikevel er kvinner i større grad sykemeldt. Det er også menn som dør på arbeidsplassen og i kriger; allikevel fremstilles kvinner som de største ofrene, nå senest i Ukraina.

Er det verre å miste en ektemann enn å dø i skyttergraven og miste alt? Slik fremstilles det.

Kvinner krever likestilling, noe som støttes av et stort flertall av norske menn. Men på kjønnsmarkedet eksisterer ikke denne likestillingen. Kvinner velger på øverste hylle, og mennene får bare ta det de får.

Dette er biologisk begrunnet, og ikke noe jeg anser som et problem. Men i en situasjon hvor biologien avskaffes, er det uansett interessant. For ingen klarer å besvare et helt enkelt spørsmål som: What is a Woman?

Så innføres kvotering av kvinner, selv om ingen aner hva en kvinne er, og kravet om likelønn pågår ustanselig, og har blitt så vanlig at folk tror det dreier seg om et krav om lik lønn for likt arbeid, noe det absolutt ikke gjør. Slike ting får meg til å miste matlysten. Mennene avskys, helt inntil det plutselig er behov for dem.

Når det er krig, derimot, trenger vi plutselig mennene ingen vil ha. De er helter i krig og problembarn i fred.

I Ukraina sperret de grensene for kampdyktige menn, og nå dør de i tusenvis. Dette er jo egentlig en av de mest sexistiske lovene gjennomført i nyere tid, uten at noen ser ut til å bry seg om det.

Hvorfor fylles ikke skyttergravene rundt Bakhmut av kvinner som later som de er menn? Et interessant spørsmål, siden kvinneidretten tydeligvis er attraktiv for menn som later som de er kvinner.

Staten gjør det enklere for single kvinner å få barn, og gambler på denne måten med eldgamle tradisjoner som har skapt vår verden. Menn blir ansett som overflødige, et hår i suppa, et rent irritasjonsmoment.

Den nye bioteknologiloven gir også enslige kvinner rett til å få barn alene gjennom kunstig inseminering. Slik har altså staten på mange måter blitt husbond til den moderne kvinnen, mens det blir skrekkelig lite behov for mannen.

Kvinnen har fått velferdsstaten til ektemann.

En undersøkelse i Sverige nylig viste at over 60 prosent av kvinnene var tilhengere av masseinnvandringen, enda kvinner er de største ofrene. Kvinner tiltrekkes av det maskuline, men tillater seg ikke å innrømme dette. Alle kjenner vel en gutt som var så snill og grei at alle jentene ville være venn med ham, men aldri tilbød noe mer.

Å være en maskulin mann betyr ikke at man tyr til vold og undertrykkelse av kvinner, som en ekte mann elsker mer enn noe annet, med unntak av sine egne barn. Det handler om å være en person man kan stole på, en som gjør jobben sin og som aksepterer at det finnes naturlige ulikheter mellom kvinner og menn, og nettopp dette er det som gjør livet spennende nok til at livet får en verdi.

Kvinner som ustanselig snakker om toxic masculinity og er sykelig opptatt av sine egne følelser, kan man i voksen alder velge å ignorere. Verre er det for barna våre, som i pliktig skoletid lærer at de kan være jenter hvis de vil og er født rasister hvis de er hvite i huden, ofte av kvinner som totalt mangler kvinnelige egenskaper og intellekt.

Det finnes utallige idiotiske menn i Norge, og det finnes ufattelige mange flotte kvinner. Men idealet er det feminine, og dette er problemet. Da forsvinner balansen.

Njå er en ung mann som enkelte ganger føler seg mistilpasset som mann i den moderne verden.

Det er som jeg konstant må strebe etter å passe inn i en rolle som ikke faller meg naturlig.

Kanskje det er på tide å vurdere en omfavnelse av friheten? Hvorfor ikke bare ignorere denne postmoderne feminismen som ikke vet hva en kvinne er, men som enkelt dømmer alle menn?

Men Njå går i en felle, og ber kvinnene om hjelp.

Jeg ber dere derfor, kjære kvinner, om å tenke på mennene i deres liv. Tenk på deres fedre, ektemenn, sønner og brødre. Tenk på disse mennene dere tross alt elsker, og se dem slik de er, på godt og vondt. Hvordan de biter i seg følelser, bygger platting, vasker bilen og tidvis er litt bryske.

Dette er ikke noe en mann gidder å trygle om. Det bør være en selvfølge. Uten gjensidig respekt er et samliv verdiløst. Vi menn må slutte å be om trøst, og fokusere på alt det fantastiske kvinner gjør, som partnere og mødre, og i vår tid også i arbeidslivet.

Hvis man må be om respekt av en kvinne, har man allerede tapt.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!