I en fagfellevurdert studie har professor Beny Spira ved universitetet i São Paulo, sett på sammenhengen mellom bruk av munnbind og rapporterte korona-infeksjoner og -dødsfall. Studien omfatter 35 europeiske land i perioden oktober 2020–mars 2021. 

Alle europeiske land med mer enn én million innbyggere er tatt med i studien som totalt omfatter 602 millioner mennesker. Alle landene opplevde at antall covid-infeksjoner toppet seg vinteren 2020–2021.

Resultatene viser en positiv sammenheng både ved infeksjoner og dødsfall, det vil si at økende bruk av munnbind ga flere infeksjoner og dødsfall, altså det motsatte av den tiltenkte effekten. 

Ved rapporterte infeksjoner var korrelasjonen ikke statistisk signifikant, det betyr at den kan ha vært tilfeldig. Når det gjelder dødsfall var korrelasjonen statistisk signifikant, spesielt i Vest-Europa. Det åpner for at bruk av munnbind gjorde ting verre. 

Professoren drøfter mulige svakheter ved studien: 

Noen faktorer kan ha påvirket disse resultatene. En kan være ulike vaksinasjonsrater i de undersøkte landene. Men det er usannsynlig at dette kan ha påvirket studien i nevneverdig grad ettersom vaksineutrullingen var i et tidlig stadium i slutten av den analyserte perioden (31. mars 2021). Bare tre land hadde på det tidspunktet vaksinasjonsrater høyere enn tyve prosent: Storbritannia (48), Serbia (35 ) og Ungarn (30), alle doser talt individuelt.

Det kan også hevdes at stigningen i infeksjonsnivået kan ha tilskyndet bruk av munnbind i land med høyere smittefrekvenser. Selv om denne påstanden stemmer for noen land, har andre med høye infeksjonsrater såsom Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania, hatt strenge munnbind-mandater på plass siden første halvår 2020. I tillegg fikk alle landene som er omfattet av studien, en topp i covid-infeksjoner i løpet av seksmånedersperioden studien tar for seg. Det betyr at presset for bruk av munnbind har vært nogenlunde likt i de undersøkte landene.

Professor Spira bemerker at funnene stemmer overens med resultatene fra de fleste randomiserte kontrollerte studier både før og under pandemien. De har alle funnet at munnbind har null, liten eller uvesentlig virkningsgrad. 

Munnbindpåbud ble implementert i nesten alle verdens land, også i Norge. Der munnbind ikke var obligatorisk ble de anbefalt brukt i offentlige rom. 

Munnbind-mandater ble normalt implementert etter toppen av covid-tilfeller i den første bølgen, noe som kan ha gitt inntrykk av at nedgangen i antall tilfeller var forårsaket av økningen i bruken. Toppen av Tysklands første bølge kom første uke av april 2020, mens munnbind ble obligatorisk i alle Tysklands føderale stater mellom 20. og 29. april. Da var utbredelsen av covid allerede på vei ned. Munnbindpåbudet var fortsatt på plass under den påfølgende høst-/vinterbølgen 2020–2021, men det forhindret ikke at denne bølgen ble langt mer alvorlig enn den første.

Studien konkluderer med at mangelen på negative sammenhenger mellom bruk av munnbind og rapporterte covid-infeksjoner og -dødsfall, tyder på at den utbredte bruken av munnbind under den sterke høst-/vintertoppen 2020–2021, ikke klarte å redusere spredningen av covid. Den legger til at den moderate positive sammenhengen mellom bruk av munnbind og dødsfall i Vest-Europa, antyder at praksisen kan ha hatt utilsiktede skadelige konsekvenser – men sier at det ikke kan utledes konklusjoner om årsak-virkning av studien.

Et annet aspekt ved ved munnbind som ikke omfattes av studien, er at de er blitt et verdensomspennende søppelproblem.

Studien er publisert i tidsskriftet Cureus.

Les også disse artiklene:

Forskningen på covid 19 begynner å bli ubehagelig for myndighetene

Pfizer dømt til å frigi vaksinedata

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.