Håndteringen av pandemien i Norge har stort sett vært god. Men allikevel kommer koronakommisjonen med kritikk på enkelte punkter. Særlig barn og unge ble for hardt rammet av de ulike tiltakene.

Kommisjonens leder Egil Matsen la fram kommisjonens andre rapport tirsdag.

«Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet,» heter det i rapporten.

Allikevel inneholder rapporten kritikk mot myndighetene.

Skjermet ikke barn og unge godt nok

Myndighetene klarte ikke å skjerme barn og unge i tilstrekkelig grad, til tross for at dette var et eksplisitt mål for Solberg-regjeringen. Smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

«Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45».»

Daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) tar deler av kritikken til seg.

– Jeg vet med hånden på hjertet at vi gikk på jobb hver dag med et mål om å skjerme barn og unge, men vi greide det ikke for alle til enhver tid, sier Melby til NTB.

– Mange av oss trodde nok at skolene og kommunene skulle greie å gi et mer omfattende tilbud da vi hadde smitteverntiltak. Jeg tror nok vi overvurderte evnen til å lage midlertidige lokaler og den type provisoriske løsninger som kunne åpnet for mer fysisk undervisning.

For dårlig beredskap

Manglende beredskap får kritikk i rapporten.

«Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.»

Av de nordiske landene var det kun Finland som hadde skikkelig beredskap da pandemien slo til. Beredskap blir generelt behandlet som et stebarn i norsk politikk, og dette gjelder ikke bare i forhold til pandemier. Også den militære beredskapen og matsikkerhet har blitt nedprioritert i årevis.

Også daværende helseminister Bent Høie (H) virker innstilt på å ta til seg de kritiske bemerkningene, og sier til at myndighetene kunne ha vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere i pandemien.

– Vi kunne fra departementet vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere. Vi ga dem oppdrag, og oppfølgingen var ikke god nok. I den situasjonen kunne vi grepet inn, erkjenner Høie overfor VG.

Vaksinestrategi

Rapporten konkluderer med at Norge valgte riktig strategi ved å knytte seg opp til innkjøp av koronavaksiner. Kommisjonen mener Norge bør være sterkt tilknyttet EU og andre internasjonale allianser. Vi lyktes takket være velvilje og hjelp fra EU og enkeltland i Europa

Men nettopp det at vi var avhengige av andre lands velvilje gjorde vår vaksinestrategi sårbar, skriver kommisjonen.

Kommisjoner virker ikke særlig kritisk til vaksinepresset, selv om Norge langt i fra var verst i klassen på dette punktet. Men splittelsen vaksinen skapte i folket kan gjerne skyldes myndighetenes opptreden.

For topptungt

For mange avgjørelser ble tatt på regjeringsnivå, mener kommisjonen. Mange avgjørelser var preget av hastverk og detaljstyring.

«Det var en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft under pandemien. Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i løpende krisehåndtering, også i perioder vi mener de hadde bedre tid.»

Dette er bare en veldig snill måte å beskrive panikktilstanden som rammet våre myndigheter i mars 2020, og som gjentok seg flere ganger.

Hytteforbud, stengte kommunegrenser, nedstengte serveringssteder i hovedstaden og alkoholforbud er eksempler på tiltak som man ikke har grunnlag for å si var effektive.

Hvorfor stengte man serveringssteder og alkoholservering mens kjøpesentrene fikk holde åpent? Det er noe moralistisk over det hele. En hel bransje ble rammet knallhardt.

Hytteforbudet var like dumt. Det ble begrunnet med at hyttekommunene ikke hadde kapasitet. Men folk fra hyttekommunene kunne fritt reise inn til storbyen. Og hvis de ble syke, så var det sykehusene i sentrale strøk som sto for behandlingen.

Dessuten: Hyttefolk betaler enorme summer i eiendomsskatt til hyttekommunene. Mange av disse kommunene ville ikke overlevd uten disse inntektene.

Risikoen for å bli smittet i en isolert tilværelse på hytta eller i skisporet må sies å være minimal. Kun butikken var en mulig smittekilde. Men her burde diverse ordførere funnet smidigere løsninger.

Butikkene på mange av de aktuelle stedene er også et produkt av hyttefolket, og kunne neppe overlevd uten.

Erna tar ikke kritikk

Erna Solberg er uenig i at flere beslutninger burde blitt tatt på et lavere nivå. Hun utdyper i et innlegg på Facebook:

– Basert på erfaring fra mange års arbeid i regjering, er det ingen grunn til å tro at det ville vært mer effektivt å la departementene forsøke å bli enige på egen hånd fremfor å løfte sakene opp til regjeringsbehandling.

Solberg mener problemer underveis skyldtes pandemiens uforutsigbare utvikling, ikke tidsnød og mangel på langsiktig planlegging.

– Tvert imot tror jeg at noe av grunnen til de gode resultatene i Norge, som kommisjonen selv peker på, nettopp skyldes at folkevalgte politikere tidlig tok ansvaret for håndteringen, skriver Solberg og legger til at hun mener regjeringens rolle bør løftes tydeligere fram i krisehåndteringsplanene.

Hun får støtte av statsminister Jonas Gahr Støre.

&– Jeg vil komme min forgjenger litt til unnsetning. Det rapporten konkluderte med, var at de måtte ta tak, og at det da ble gjort litt for mye er bedre enn at det blir gjort for lite, sier Støre til NTB.

– Utfordringen i slike kriser er alltid å håndtere det her og nå samtidig som du løfter blikket og ser framover, understreker han og påpeker at også hans regjering tok grep og detaljstyrte da omikronvarianten kom.

Kanskje Støre viser storsinn overfor sin forgjenger, for å selv slippe unna kritikk for å stenge ned på nytt rundt juletider, noe som i etterpåklokskapens navn virker nokså panikkartet.

Min konklusjon er at norske myndigheter har klart seg greit gjennom pandemien hvis man sammenligner med andre land. Men så har andre land virkelig opptrådt svært uklokt og tildels tyrannisk, med drakoniske tiltak og endog vaksinetvang, som i Østerrike.

Sviket overfor barn og unge er kanskje det verste. Men å ødelegge en hel bransje så å si uten faglig vurdert begrunnelse er også lite å skryte av.

Pandemien har også ført til både en massepsykose og en splittelse som myndighetene og mediene må stå til ansvar for.

Innvandrere

Kommisjonen konkluderer med at det tok for lang tid å rette tiltak mot innvandrere. For som vi etterhvert har lært, så trenger innvandrere alltid spesialbehandling.

«Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen.»

Det ble påstått at innvandrere ikke visste at det var en pandemi, fordi de ikke kunne norsk. Vel: Da burde innvandrere lære seg språket i landet de bor i. Og selv om man nylig er ankommet Norge, så kjenner de fleste innvandrere noen som behersker norsk.

Dessuten var selvsagt pandemien nyheter også på somalisk eller pakistansk TV.

Trangboddhet ble også forsøkt fremhevet som en årsak til at innvandrere i større grad ble smittet. At flyene gikk i skytteltrafikk til Pakistan var det ikke alltid like stort fokus på.

Man måtte på død og liv unngå å peke på at livsstil og valg gjort av innvandrere selv var en katalysator for hvordan innvandrere som gruppe ble rammet.

At innvandrerbefolkningen i praksis kunne gjøre som de ville, og dermed var sterkt medvirkende til mye av smitten, og selv var overrepresenterte blant de som belastet helsevesenet, er bare et eksempel på berøringsangsten, og hvordan reglene ikke er like for alle.

Black Lives Matter fikk demonstrere midt under den verste nedstengningen, med deltagelse fra en person som faktisk jobbet for regjeringen som statssekretær.

Politikere lagde så kompliserte regler at de ikke evnet å følge reglene selv.

Og noen dugnad ble det aldri, uansett hvor mange ganger Erna tok ordet i sin munn. For i det offentlige beholdt alle lønna si, det samme kan man ikke si om de som jobbet i det private næringsliv.

Myndighetene fulgte blindt WHO, EU og andre overnasjonale, udemokratiske institusjoner. Demokratiet ble avskaffet ved at regjeringen fikk utvidede fullmakter, som de nå ønsker å videreføre.

Håndteringen av pandemien har også ført til både en massepsykose og en splittelse som myndighetene og mediene må stå til ansvar for.

Mediene var samstemte, og opptrådte i stor grad som myndighetenes talerør. Men medienes rolle er å granske myndighetene, selv i en erklært krise.

Flere fremtredende jurister mener myndighetene flere ganger har brutt norsk lov under pandemien. Flere fremtredende leger og eksperter har vært kritiske til myndighetenes håndtering av koronasituasjonen.

Heldigvis tar enkelte av våre daværende ledere noe ansvar, ved å ta kritikken på alvor.

Men Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har tydeligvis en litt annen innstilling. De følger i Stoltenbergs fotspor, og tar ansvar ved å bli sittende.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!