Giotto di Bondone (1266–1337), «Jesu inntog i Jerusalem». Freske i Scrovegni-kapellet, Padova.

¹ Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. ² Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. ³ Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. ⁴ Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: ⁵ «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» ⁶ Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. ⁷ Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. ⁸ De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»

⁹ Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. ¹⁰ Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. ¹¹ For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. ¹² Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Johannes 12, 1–13

I en lærebok i historie for videregående skole, hevder forfatterne at renessansen var et framskritt for vår kultur, og viser blant annet til at Europas fyrster forlot Gud som ideal, og fikk et nytt, nemlig Machiavelli.

Det er vanskelig å finne positiv omtale av kristen tro i norske lærebøker, og spesielt gjelder dette spørsmål knyttet til politikk og samlivsetikk. Antikkens Hellas holdes nå opp som et ideal. Eldre menns omgang med unge gutter fremheves på grunn av det greske samfunnets liberale holdning til homofili og samtidig har organisasjonen FRI overtatt posisjonen som elevenes samlivsetiske forbilde. Regnbuefyrtårn kaller FRO skoler som har gjennomgått de nødvendige kurs, blitt veid og funnet verdige nok. Da kan de med stor frimodighet lære elevene at det ikke finnes en seksuell orientering man skal snakke nedsettende om. Eller som A-Magasinet skrev i artikkelen Kjærlighet på kryss og tvers i sitt julenummer for noen år tilbake: «Philip har ni søsken, men ingen helsøsken. Aurora har tre mødre. Sebastians mor er gjerne kjæreste med to samtidig. Kompliserte familiestrukturer trenger ikke bety trøbbel.» Og for de som lurer: Julemagasinet var en hyllest til mangfoldet.

Men på en palmesøndag bør det være på sin plass å stille spørsmålet: Er vi ikke i ferd med å gå glipp av noe viktig, når Machiavelli og organisasjonen FRI foretrekkes fremfor Jesus Kristus, Gud selv som ydmykt red inn i Jerusalem på en eselfole?

Machiavelli, født i Firenze 1469, er kjent som en av renessansens store politiske rådgivere og teoretikere. Gjennom flere verk ga han råd om hvordan fyrsten burde opptre for å bevare makten i sitt rike. I skriftet Fyrsten blir både brutalitet, listighet og svik omtalt i nøkterne ordelag – som nødvendige virkemidler i gitte situasjoner. Hans verden var realpolitikkens, og idealet var antikken og den romerske republikk.

Det er knapt en fellesnevner tilbake. Selv om vi lærer våre elever at det var et framskritt å velge Machiavellis kalde realisme fremfor Gud, sjokkeres vi av Putin, selv om han fremstår som en moderne Machiavelli og vi hyller vår egen bombing av Libya. Samtidig tar vi avstand fra en voksen manns forhold til en kvinne på 18 år. Hadde forholdet vært mellom en eldre og en ung mann, ville det blitt holdt fram som et ideal på normbrytende atferd. Det er påfallende hvor vanskelig det er å manøvrere i et samfunn uten en moralsk overbygning. Hva vi står tilbake med, er bare individet og dets ønske om tilfredstillelse, og hvem har mandat til å begrense mennesket i deres valg? Gjør din plikt og krev din rett, forkynte arbeiderbevegelsen den tiden da det fortsatt var lov å kreve noe av mennesket. I dag er det bare retten tilbake. Det er ikke lenger Gud som setter grensene, og ingen vet hva som er galt i morgen.

Noen hundre år før Machiavelli skrev sine bøker, ca 1250, var det en ukjent forfatter som forfattet verket Kongespeilet. Det handler om hvordan kongen bør regjere. Den ukjente forfatteren veileder kongen gjennom en serie eksempler fra Det gamle testamente på Guds rettferdige dommer, og der grunnvollen for styre, og begynnelsen til visdom er frykt for Herren, og han skriver:

Men det er det største i all god sed å elske Gud og den hellige kirke, høre messen jevnlig, være ivrig med hellige bønner og be om miskunn for seg og alt kristent folk.

Palmesøndag og påsken viser oss hvilken Gud som la grunnlaget for den sivilisasjonen som vokste fram i middelalderen. Det var hverken Machiavellis brutale troløshet eller FRIs kalde normløshet man dyrket. Det innebar ikke at bruk av makt var ukjent, men man skulle kjempe for noe høyere enn seg selv. Elsket man Gud, så elsket man sine medmennesker i sannhet og kjærlighet.

Dagens politiske teoretikere hevder at Machiavelli og FRI er mer relevante for politiske drøftinger enn Kongespeilet. Til det vil jeg bare si at evighetens Gud, universets skaper, aldri vil miste interessen og kjærligheten for sitt skaperverk.

God palmesøndag!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!