I USA brukes svimlende 38 millioner dekar land til subsidiert dyrking av mais for produksjon av etanol. Til sammenligning er det totale arealet dyrket mark som brukes til å produsere menneskeføde, omtrent det dobbelte av dette. 

Med andre ord bruker USA et areal til produksjon av mais-etanol som kunne brødfødd 150 millioner mennesker.

Omlegningen av dyrkbar jord fra dyrkning av mat til produksjon av etanol begrenser tilgangen på dyrkningsareal for mat. Som et resultat øker prisen på all mat. Fordi USA er en av verdens største eksportører av mat, øker denne subsidieringen matvareprisene over hele verden. Slik sett fungerer det amerikanske etanolprogrammet som en skjult matskatt og gjør den russiske hveteproduksjonen mer lukrativ.

Russland har utviklet seg til å bli verdens største eksportør av hvete etter at hvete måtte vike plassen for mais i USA. Hveteproduksjonen i USA var omtrent en tredjedel lavere i 2018 enn på begynnelsen av 1980-tallet. 

Nesten 70 prosent av all amerikansk kornproduksjon er nå mais, opp fra 47 prosent på slutten av 1960-tallet. Omtrent halvparten av de amerikanske maisavlingene går til drivstoff. 

Fra 2001 til 2005 lå USAs andel av verdens hveteeksport på rundt 25 prosent. Siden de nye etanolreglene ble vedtatt i det første tiåret av dette århundret, har USAs andel falt til rundt 13 prosent.

Det kan ta tid å rotere amerikansk jordbruksland tilbake fra drivstoff til mat. Men krigen i Ukraina kan vare lenge. En klokere amerikansk landbrukspolitikk ville gjøre verden mindre avhengig av mat fra Russland. Dét kunne være en konstruktiv støtte til Ukraina.

You know what would drop food, fertilizer, & fuel prices overnight?

End the US ethanol program.

Here's what the US wastes on corn ethanol every year:

-5 billion tons N fertilizer.

-68 trillion BTU natural gas.

-57,000 square miles prime farmland. Not acres, SQUARE MILES.

— Dr Sarah Taber (@SarahTaber_bww) April 5, 2022

Vondt verre?

Etanol blandes med petroleumsbasert bensin for å redusere klimagasspåvirkningene fra fossilt brensel, men det går med en stor mengde fossilt brensel for å produsere, dyrke, høste, transportere og spesielt behandle etanol. Det spiser opp mye av forskjellen i karbonutslipp mellom etanol og vanlig bensin. 

Rapport fra National Academies: 

– Subsidiering av etanolproduksjon kan være ineffektivt for å redusere globale klimagassutslipp, fordi omfanget av utslippsreduksjoner avhenger av hvordan biodrivstoffet produseres og hvilke endringer i arealbruk og jorddekke det medfører. 

Dessuten bemerker rapporten at produksjon og bruk av etanol resulterer i høyere utslipp av ozon, partikler og svoveloksid enn fossilt brensel. Maisproduksjon med nitrogenbasert gjødsel frigjør høye nivåer av nitrogenoksid i atmosfæren, noe som ikke bare ødelegger ozon, men også har en høyere drivhuseffekt enn karbondioksid. Når disse omkostningene legges til den tapte karbonbindingen fra avskoging og endringer i arealbruk, er innvirkningen på klimagassutslipp fra etanolproduksjon i beste fall litt gunstig, men kan være enda verre for klimaet enn bensin.

Dyrkning av mais-etanol fører til betydelig tap av landbruksområder i tempererte strøk. EUs programmer for biodrivstoff fører til tap av regnskog i tropiske områder ettersom det fra Indonesia til Brasil hugges regnskog for å få del i EUs subsidier til palmeolje og soyabønner. 

En FN-studie viser at dersom ti prosent av fossil diesel skal erstattes med biologisk, vil det beslaglegge mellom åtte og 30 prosent av all dyrket mark på kloden (Wikipedia).

En annen konsekvens av produksjonen av biodrivstoff er tapet av biologisk mangfold. Konservative anslag tilsier at vi innen 2050 vil ha utryddet minst tyve prosent av alle nuværende landarter – nesten utelukkende på grunn av at landbruket legger beslag på deres naturlige habitat. USA og Europa har gjort problemet dramatisk verre de siste ti–femten år med en klimapolitikk som ikke er bra for klimaet.

Den tyske riksrevisjonen slakter klimatiltakene, for tredje gang

Kjøp Kents bok her!