Brannen i Deichmanske begynte i en sofa. – Hypotesen er fortsatt at brannen ble påsatt, sier krimleder Mona Nordby i Oslo-politiet til NTB. Det var 600 mennesker i bygget da brannalarmen gikk kl. 21.30 og utløste sprinkleranlegget. Tusenvis av liter vann rant ut, over bøker i fire etasjer. Ingen kan svare på når biblioteket kan åpne igjen.

Man må åpne gulvene og se på de strukturelle skadene og la det tørke opp. At noen med vitende og vilje tenner på et av Oslos nyeste og mest moderne praktbygg, er et stort slag for Oslo.

Politiet avhører vitner og henter inn bilder fra videoovervåkingen på stedet.

Det viktigste er at ingen personer ble skadd, sier kommunikasjonsdirektør Jørn Johansen i Deichman til NTB.

Det er vel ikke det viktigste? Det viktigste er at det ble gjort skader for millionbeløp, at hendelsen var egnet til å skape stor frykt i offentligheten (terrordefinisjonen) og at noen kan ha gjort det med overlegg. Dét er det viktigste. Men man kan skyve «personskade» foran seg, og da vil enhver hendelse i seg selv ha sekundær betydning. Det skjuler hvor alvorlig dette var. Det blir som å si at kirkebranner ikke er så farlige når ingen kommer til skade. Det finnes en materiell og en immateriell skade. Den siste har med virkningen på befolkningen å gjøre, og det er denne terrordefinisjonen handler om.

Hvem kan våge å gjøre noe slikt? Det mest nærliggende er de som bruker biblioteket som varmestue, slik det skjer i mange norske byer og tettsteder. Eller en enslig pyroman.

Vil politiet tørre å sende ut overvåkingsbilder, slik dansk politi gjør?

Skjulte skader

– Det er lite vann å se i biblioteket nå. Ytre sett ser det ikke så galt ut, men vi vet ikke hvilke skader det er på bygningskonstruksjonen og elektronikken som ligger i gulvene, sier han.

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.