Norske diplomater møtte denne uken representanter for Taliban i Doha. Man kan merke at det er en dyp ambivalens hos UD. Man ønsker nok å hjelpe humanitært, men aner at man da begir seg inn i et spill der Taliban sitter med bukten og begge endene. Bordet fanger. Det er ikke bare bare å operere på Talibans premisser.

Offisielt vil Norge fremme kvinners rettigheter. Men hvor lett er det hvis man skal operere med humanitær bistand og er avhengig av Talibans velvilje?