Britene kan stå overfor en sosial krise med lavere levestandard og høy arbeidsledighet etter at koronastøtten til permitterte arbeidstakere forsvant.

Regjeringen til statsminister Boris Johnson har brukt nesten 70 milliarder pund – 817 milliarder kroner – på programmet. Det har sørget for at millioner av briter beholdt lønnen sin tross nedstenginger og permisjoner mens koronaviruset herjet.

Men i forrige uke var det slutt. Nå spår ekspertene økt arbeidsledighet og lavere levestandard. Bekymringen er spesielt stor for dem som har vært permittert fra jobber i byggebransjen og industrien, samt eldre arbeidstakere og personer som bor i London.

Fra sjef til koronatester

Blant dem som frykter framtiden, er Diana Gaglio fra Bedfordhsire nord for London. 53-åringen ble permittert fra jobben som underholdningssjef i et reiselivsselskap da koronapandemien rammet. Etter at hun ble oppsagt like før jul i fjor, skaffet hun seg en midlertidig jobb på et koronatestsenter, men nå går engasjementet mot slutten.

Dermed må hun ut og søke arbeid samtidig som hundretusener av andre mister koronastøtten, og det i et marked der mange vil konkurrere om de samme jobbene.

– Markedet kommer til å bli oversvømt, sier Gaglio.

Ikke bare har regjeringens støtte til permitterte tatt slutt. Denne uken avvikles også en midlertidig økning i sosialhjelpen, noe som betyr 1.100 pund – nær 13.000 kroner – mindre utbetalt per år. Under pandemien har dessuten leietakere vært beskyttet mot utkastelse, men også denne ordningen er i ferd med å bli faset ut.

Dyrere strøm

På toppen av alt dette kommer en 12 prosents økning i strømregningene for 15 millioner husholdninger, bare uker etter at inflasjonen nådde sitt høyeste nivå på over ni år i september.

Den britiske bensinkrisen har allerede fått stor oppmerksomhet, en krise som skyldes stor mangel på lastebilsjåfører. Men allerede nå er britene redde for hva som vil skje til jul. Frykten er stor for at det både vil mangle leker og kalkuner i butikkene.

– Landet og arbeidsmarkedet ligger an til en virkelig turbulent høst, sier Charlie McCurdy, økonom ved tenketanken Resolution Foundation.

– Vi kan vente et press på levestandarden for familier over hele landet, sier han.

På avisenes forsider advares det nå mot en usedvanlig hard vinter. «Boris’ kamp for å redde julen», lyder en av titlene, noe som igjen skaper bekymring for Johnsons evne til å lede landet.

– Hvilken oppjustering?

Keir Starmer, leder for opposisjonspartiet Labour, gjorde narr av Johnsons løfte om å «oppjustere» inntekter og økonomiske muligheter da han i forrige uke talte på Labours landsmøte.

– Oppjustere? sa Starmer. – Dere greier ikke engang å fylle opp.

Regjeringen har fram til nå brukt 400 milliarder pund for å holde økonomien gående under pandemien, og fortsatt opprettholdes visse tiltak, som arbeidstrening, billige lån til bedrifter og bostøtte.

Men den konservative regjeringen har ikke villet endre kurs når det gjelder permisjonsstøtten. Den mener økonomien er i ferd med å ta seg opp etter pandemien, og at krisestøtten er nødt til å opphøre. For samtidig som mange er ventet å miste jobbene sine, står over 1 million jobber ledige.

Økt kamp om jobbene

Framtiden ser kanskje ser lys ut for lastebilsjåfører og ansatte i servicebransjen, men for andre yrkesgrupper er situasjonen langt mørkere. Over to av tre jobbsøkere vil oppleve økt konkurranse, ifølge Institute for Fiscal Studies i London (IFS).

Situasjonen ser spesielt dårlig ut for eldre arbeidstakere. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av IFS i forrige uke, har bare 35 prosent av arbeidstakere over 50 år funnet ny jobb seks måneder etter at de ble permittert. Til sammenligning har 64 prosent blant de yngre arbeidstakerne funnet ny jobb.

Diana Gaglio frykter at arbeidsgiverne vil se seg blinde på alderen hennes, og ikke legge merke til at hun fortsatt er en livlig, nysgjerrig og selvsikker kvinne på 53 år som fortsatt har mye å gi.

Før koronakrisen var hun en respektert sjef som tilbrakte store deler av året i utlandet. Nå er hun tilbake i England der hun leier et rom i noen andres hus for å holde utgiftene nede, mens hun forsøker å få karrieren tilbake på sporet.

Håper på flere kunder

– Andre mennesker ser ansiktet ditt og huden sin, og den er eldre, de ser deg på en bestemt måte. Kanskje de må bli bedre kjent med meg, sier Gaglio.

Men bedriftene er også i en skvis. Blant dem er Tool Shop, en isenkramkjede som tidligere hadde tolv butikker og 50 ansatte. I 2019 måtte selskapet stenge tre av butikkene som følge av blant annet mer nettsalg. Med pandemien økte presset, og nå er det kun tre butikker og elleve ansatte igjen.

En av dem er Martin Matio (69). Han er imidlertid optimistisk. Kundene er på vei tilbake, de vil igjen sette pris på personlig service, og verdien i å få en gratis spøk med på kjøpet.

– Jeg tror fysisk kontakt er det viktigste. Kunder ønsker å vite hva de kjøper, sier han og sammenligner et godt kjøp med jakten på kjærligheten.

– Hvis jeg skal gifte meg, ønsker jeg å se jenta, fastslår han.

Les også:

Høye gasspriser kan føre til akutt matmangel i Storbritannia

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her. Vi har trykket nytt opplag.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂