Eilif Peterssen (1852-1928)
Portrett av komponisten Edvard Grieg, 1891, olje på lerret, 101 x 111,5 cm, Nasjonalmuseet, Odlo.

Når juleunderet årlig minnes og feires, har jeg – og sikkert mange med meg – ofte undret på om Edvard Grieg (1843-1907) noen gang tonesatte sanger som er knyttet til julehøytiden. Den undringen skyldes nok at Skolevesenet aldri tok opp dette nærliggende musikk- og kulturhistoriske juleemnet. Saktens kan man unnskylde Skolevesenet. Både det og folk flest har mange andre undringer å stri med, herunder de virkelig viktige juleundringene: Hva skal vi kjøpe i julegaver, og hvor skal vi få julepengene fra? Så er plutselig julen over, og glemt er både Grieg og hans eventuelle julelige sanger.

Men fortvil ikke! Om Skolevesenet svikter både Grieg og hans eventuelle juleverk, så svikter ikke undertegnede, og derfor skal du som leser dette, ikke gå sveket og julesangløs bort. Samvittighetsfullt, møysommelig og målbevisst har jeg nå gransket alle Griegs sanger og kan fastslå at tre av dem er knyttet til julen – om jeg da har regnet rett. De tre blir julegavene fra ham og til deg i år!

Tre julepresanger er for øvrig et både godt og passende antall. Alle gode ting er tre, og tretallet er til like et hellig tall som hører med i julen. Det eneste triste er at enkelte andre store komponister har flere enn tre julesanger. Det andre triste er at alle juletekstene som Grieg tonesetter, er av danske diktere og ikke av norske. Det tredje triste er at ingen av disse tre sangene hører med til hans beste. Men noen juletristhet får vi tåle – selv i julen!

Edvard Grieg: Julens Vuggesang – Tekst: Adolf Langsted (1864-1919),

Adolf Christoffer Langsted kom til verden i København og var en dansk lærer, skoleinspektør og skolebestyrer. Etter hvert ble han kjent som dikter og oversetter av franske verk til dansk. Han skrev romaner, lyrikk og dramaer. Julens Vuggesang er hentet fra hans diktsamling Juleroser som ble utgitt i 1884.
Edvard Grieg tonesatte denne sangen i 1895, men gav den ikke noe opusnummer. Den er derfor registrert som Verk uten opusnummer: EG 155. Tekstutformingen nedenfor er hentet fra noteutgaven i 1907 (Albert Cammermeyers Forlag).




Du har saa blød en Vuggeseng,
mit Barn! som nogen Prinsedreng,
men derfor minder jeg dig om,
din Frelsers var et Krybberum.

Din Vugge er saa bred af Fang, / Fang: omfang, størrelse
og lunet trindt af Silkehang; / trindt: tykt – Silkehang: hengende silke
thi vil jeg, Du skal tænke paa,
din Frelsers var kun redt med Straa. / redt: oppreid
Din Vugge har en Gang saa let / Gang: gange, bevegelse
og Moders Fod blev aldrig træt;
thi vil jeg, Du skal agte paa,
din Frelsers maatte stille staa.

Den stod paa Jord foruden Gang,
foruden Dun og Silkehang;
thi beder jeg dig: tag ham ind
og vug ham i dit bløde Sind.

Edvard Grieg: Jule-Sne – Tekst: Holger Drachmann (1846-1908)

Også Holger Henrik Herboldt Drachmann ble født i København. Han var en betydelig dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler. Fra hans hånd har vi dikt, noveller, romaner og skuespill. Diktet Jule-Sne er hentet fra Symboler som ble utgitt i 1887.

Edvard Grieg satte musikk til en rekke av Drachmanns dikt. Jule-Sne tilhører de såkalte Drachmannsanger op. 49 (Seks dikt til tekster av Holger Drachmann) og er den femte av dem. Disse sangene ble utgitt i 1889. Tekstutformingen er hentet fra noteutgaven i 1907 (Albert Cammermeyers Forlag).




Jeg vandrer gennem Skoven
ved Juletid:
der falder Sne fra oven
saa vinterhvid,
saa vinterhvid den frosne Dug
neddrysser lydløst, Fnug ved Fnug,
og smælter på min Haands, den varme Flade,
mens Foden træder mellem visne Blade.

Jeg ser på Haanden de Taarer staa –
det er som en Hulken jeg hørte: / Hulken: hulking
Nu blir vore Minder, store som smaa,
gennem Skoven for Vinden førte.
Skal Alt da hvirvles for Vintren hen,
skal Sorg og Adskillelse raade?
Nej, Julesneen er Menneskets Ven,
den gemmer hans dybeste Gaade.

Paa haanden et Fnug — en Draabe saa hed –
vi stirrer mod tindrende Blikke:
en Taare, som gennem vor Tanke gled –
ak! andet er det vel ikke!
Men krymper vi os under Verdens Nød,
mens Tiderne ældes og strænges:
den frosne Taare, den falder så blød,
paa Alt, hvad som savner og længes.

Jeg vandrer gennem Skoven
ved Juletid:
der falder Sne fra oven
saa foraarsblid:
saa foraarsmildt de bløde Fnug
i Faldet smælter som en Dug,
der naadigt alle skjulte Spirer væder,
mens alle Minders Kilder sagte græder. / Minders: minners

Edvard Grieg: Sang til juletræet – Tekst: Johan Krohn (1841 – 1925)

Johan Jacob Krohn er som de to andre tekstforfatterne, født i København, og var en dansk skolemann og dikter. Han skrev flerfoldige fortellinger for barn, men er mest kjent for barneboken Peters Jul (1866) hvor vi finner julesangen Du grønne, dejlige Træ. Den ble oversatt til norsk og trykt i Nordahl Rolfsens (1848-1928) Lesebok for Folkeskolen. Der fikk den tittelen Sang til juletræet (1892).

Edvard Grieg ble anmodet om å tonesette noen av diktene i denne leseboken. Det gjorde han i 1894 og utgav dem samme år i Barnlige Sange op. 61. Dette opuset inneholder syv sanger hvorav Sang til juletreet er nr. 2. Jeg benytter skrivemåten fra første noteutgave. Vanligvis synger vi denne sangen til en melodi av den tysk-danske komponisten Christopher Ernst Friedrich Weyse (1774–1842).




Du grønne, glitrende træ, goddag!
Velkommen, du, som vi ser saa gjerne,
med julelys og med norske flag
og høit i toppen den blanke stjerne!
Ja, den maa skinne,
for den skal minde
os om vor Gud!

Den første jul, i et fremmed land,
sin store stjerne Vorherre tændte;
den skulde vise vor jord, at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gik engledansen
om Betlehem.

Om Jesusbarnet fortalte mor
saa mangen aften, vi sad herhjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi ved, at aldrig vi dem maa glemme.
Naar stjernen skinner,
om ham os minder
vort juletræ!

***

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.