Notert

Storheia vindpark er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind og den andre av vindparkene som ble bygget. Men utbygging av vindkraft på land er blitt en omstridt sak også internt i flere politiske partier. Foto: Heiko Junge / NTB

SVs programkomité krangler om hvor fort oljenæringen skal avvikles, og om partiet skal si klart nei til vindkraft på land. Onsdag legges programforslaget fram.

Mens et flertall i komiteen vil «si nei til videre utbygging av vindkraft på land som bunnfaste anlegg nær kysten», går et mindretall inn for en «restriktiv politikk» for utbygging av landbasert vindkraft.

– Vi har sett at den massive vindmølleutbyggingen har brakt stor lokal motstand, sier programkomiteens leder Kirsti Bergstø til NTB.

SV-nestlederen viser til at konsesjonssystemet har vært mangelfullt, vindmøllene er blitt større og mer massive og til at lite av gevinsten blir igjen i lokalsamfunnet.

– Kan ikke utelukkes
Kari Elisabeth Kaski støtter dissensen i programforslaget, selv om hun er enig i at noen utbygginger må stoppes av naturhensyn.

– Vi vil trenge mer ren kraft, det er også beskjeden fra industrien. Da kan vi ikke utelukke all vindkraft eller landbasert havvind, sier SVs finanspolitiske talsperson på Stortinget.

SVs programforslag er delt inn i fem områder. NTB har fått tilgang til kapittelet «Folkets grønne skifte» om hvordan partiet vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

– Grønn ny deal, en grønn og rettferdig omstilling nedenfra, er SVs plan for en start på den helt nødvendige omstillingen bort fra oljeavhengighet og over til flere næringer, sier Bergstø.

Men tall- og tidfesting av utfasingen av oljenæringen splitter komiteen. Tre av de sju dissensene i klimapolitikken handler om olje.

Oljestopp i 2030?
Flertallet ønsker at eksisterende utvinningstillatelser ikke må forlenges automatisk, men vurderes etter strenge krav til lønnsomhet og klimapåvirkning. Men et mindretall ønsker at man ikke skal forlenge utvinningstillatelser fra 2030, utover tillatelser som allerede er gitt.

– Flertallet ønsker ikke å sette en absolutt grense i form av et årstall, sier Bergstø.

Kaski støtter dissensen.

– Kutter vi ikke massivt i utslippene i oljeproduksjonen, når vi ikke målet om å kutte utslippene med 70 prosent innen 2030, med mindre vanlige folk og landbruket skal ta en enda større andel av kuttene.

Sosialistisk Ungdom går lengst og mener oljenæringen må gjennom en styrt avvikling innen 2030.

Et mindretall i programkomiteen vil dessuten at utslippene på sokkelen skal reduseres med 50 prosent innen 2030, mens flertallet ikke ønsker en slik tallfesting.

Kutte, bygge, dele
Bergstø forklarer de tre grunnpilarene i SVs klimapolitikk for årene 2021–2025.

– Vi må kutte utslipp, vi må bygge et nullutslippssamfunn og flere næringer, og vi må dele mer rettferdig, sier hun.

For å få til dette mener SV det trengs en aktiv næringspolitikk og statlige muskler til å vri virkemidlene i grønn retning.

«Omstillingsarbeidet kan ikke overlates til markedet,» slår partiet fast.

SV vil blant annet ha en gradvis og betydelig opptrapping av CO2-avgiften, pålegge næringslivet å rapportere klimarisiko, innføre karbontoll på importvarer og fjerne bruk av olje, gass og kull i industrien.

«Norge må kutte sine utslipp så mye som mulig og minst 70 prosent fra 1990-nivå fram mot 2030. Innen 2040 må vi ha nullutslipp,» skriver programkomiteen.

Forslaget skal nå på høring i partiet. Nytt program skal vedtas på landsmøtet i slutten av april.