Sakset/Fra hofta

Sveinung Rotevatn. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Klimatoget fortsetter sin ukontrollerte ferd mot stadig flere absurde klimatiltak, klimamål og klimapålegg. Alt koster enorme summer i subsidier, og utgjør overhodet ingen positiv forskjell for naturen eller folk flest, uansett hvor fint den sittende klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sier det er med biodrivstoff.

Regjeringen øker kravet til omsetning av biodrivstoff til 24,5 prosent fra nyttår. 9 prosent skal være såkalt avansert biodrivstoff. I dag har de som selger drivstoff et omsetningskrav, som innebærer at 12 % av alt drivstoff til veitransporten må være biodrivstoff.

Både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har imidlertid signalisert at de ønsker å øke bruken av biodrivstoff opp til 40 prosent i 2030, og ingen kostnad er for høy, for du må betale for tøvet.

Debatten om biodrivstoff har pågått lenge, både når det gjelder nytteverdi, kvalitet, arealbruk, ressursbruk og faktisk CO2-effekt. Ifølge Miljødirektoratet forbrukte Norge 600 millioner liter biodrivstoff i 2019, hvorav fortsatt 100 millioner liter var palmeolje, 225 millioner liter var avansert biodrivstoff og resten var konvensjonelt biodrivstoff.

For å oppklare forskjellen: Palmeolje utgjorde hovedparten av biodrivstoff til Norge, helt til man oppdaget at den klimahysteriske etterspørselen etter biodrivstoff i Vesten var ansvarlig for at regnskogen ble rasert av palmeolje-plantasjer. Og alle klimahysterikerne var naturligvis like dønn overrasket som alltid over at aksjonismen deres har negative ringvirkninger.

Derfor forsøker man å bytte ut palmeoljen med konvensjonelt biodrivstoff laget av planter, som presses for olje, som deretter foreldres til drivstoff. Men siden det stjeler verdifullt åkerland, ønsker man å øke bruken av «avansert biodrivstoff» som er laget av for eksempel slakte- og skogavfall og som derfor ikke til bidrar til avskoging og matmangel.

At prosessene med å skape avansert biodrivstoff er noe skikkelig griseri, energikrevende og med tvilsom kvalitetsgaranti, får heller være. Og som med alt rundt det internasjonale «grønne skiftet», er fristelsene og muligheten for juks og korrupsjon enorme, fordi tiltakene blir innført raskt etter innfallsmetoden, uten gode kontrollfunksjoner.

Det faktum at oljenasjonen Norge importerer praktisk talt alt biodrivstoff langveis fra, til store kostnader og energikostnader, er heller ikke en absurditet noen vil snakke om. Vi har nemlig ikke noe valg, siden jorden skal reddes.

For å bøte litt på denne fadesen, bestemte man for over ti år siden at norsk granskog, skulle bli den nye store drivstoffkilden vår i 2020. Men som alltid med «klimaløsninger» var også dette påfunnet basert på fantasi-teknologi som ikke finnes, og som ikke er gjennomførbar.

Innsigelser, problemer og paradokser plager imidlertid ikke klima-industrien det aller minste. De kjører på med kostbare og absurde «klimatiltak» som ikke vil gjøre den aller minste forskjell hverken for miljøet eller klimaet, men som definitivt svir økonomisk for skattebetalerne, for ingenting av dette lønner seg, men Sveinung Rotevatn er ukritisk kjempefornøyd overfor NTB.

– Biodrivstoff er et viktig virkemiddel for å få ned utslippene fra veitrafikken. Regjeringen økte kravet til omsetning av biodrivstoff 1. juli i år, og nå skjerper vi kravet ytterligere. (NTB)

Det finnes ingen klimakrise, og det foregår ikke noe grønt skifte ute i den store verden: Forbruket av fossil energi øker jevnt og trutt, og byggingen av nye kullkraftverk fortsetter for fulle mugger. Derfor er det norske skattebetaleres lodd å redde hele kloden fra å bli en stekepanne.