Sakset/Fra hofta

Royal Courts of Justice i London. Foto: The wub / Wikimedia Commons.

I 2018 fastslo en britisk domstol at sharia gjaldt i Storbritannia. Forhistorien var at et parforhold mellom en kvinnelig jurist og en mannlig, suksessrik forretningsmann hadde blitt «islamsk formalisert» med nikah i 1998.

Problemet var at de hverken registrerte dette eller fulgte opp med et sivilt giftermål, selv om hun visstnok hadde brakt dette opp flere ganger. Når forholdet så ble ødelagt etter 20 år og fire barn fordi han ønsket å ta en ekstra hustru, krevde hun rettigheter til boet som om de hadde vært formelt gift.

Og domstolen ga henne rett i første instans:

The High Court ruled that an estranged couple’s Islamic faith marriage, conducted in a ceremony called a nikah, falls under British matrimonial law despite it not being legally recognised as such.

It means Nasreen Akhtar will be free to bring her case to the divorce court and claim her share of the assets of her marriage where she previously would not have been able to.

In the high-profile case Mrs Akhtar and her businessman husband Mohammed Shabaz Khan were deemed to have a valid marriage.

The judge said the union should be recognised because the couple, who took their vows in 1998, lived as man and wife, introduced each other as such and had expectations similar to a British marriage contract.

Dommen ble sannsynligvis avgitt i beste mening for å fremme muslimske kvinners rettigheter. Som The Guardian påpekte: Under 40 % av muslimske kvinner som regnet seg som gift, hadde tatt nødvendige skritt for å få giftermålet offentlig godkjent, ifølge en undersøkelse fra 2017. Og over 90 % av moskeene registrerer ikke giftermålene de religiøst underretter.

Mange som jobber med minoritetskvinners rettigheter, hevder at det offentlige må godta slike giftermål.

Problemet er at dette da samtidig anerkjenner et helt annet, og svært kontroversielt, lovsystem – sharia – som gjeldende på britisk jord.

I tillegg ville en slik aksept sannsynligvis bare øke problemet med for eksempel polygami, ikke motsatt. Når man bor i et vestlig land, må man godta å følge landets lover. Om kvinner godtar nikah som eneste giftermål, må de være klar over at de da også er prisgitt en «shariadomstol» om de siden vil ut av giftermålet, mens mannen på sin side lett kan skille seg.

Et annet aspekt er trygdemisbruk (aleneforelder når det passet seg slik, gift når dét virker mest gunstig). Om ikke giftermålet blir registrert, er det lett å utnytte trygdesystemet. Dette ser vi mye av i Norge, f.eks. problemet med klart konservative, somaliske alenemødre som presterer å få barn på barn med «ukjent far». Man må nesten velge: Enten gifter man seg og passer da på at alt det formelle blir registrert mer eller mindre samtidig med at man har seremonien, ellers må man godta at man lever i samboerskap med de minskede rettighetene dette innebærer.

Urettferdigheten i forhold til alle andre som lever i samboerforhold er også et viktig aspekt. Om man ønsker å sikre partene bedre, er det riktige da evt å starte med å gi samboere økte rettigheter.

Denne saken ble anket til en appelldomstol, som nylig landet på motsatt konklusjon:

An appeal against the high court ruling was brought by the attorney general.

Three family judges sitting in the court of appeal concluded that to uphold the high court’s ruling “would gravely diminish the value of the system of registration of marriages upon which so much depends in a modern community”. It added: “It is not difficult for parties who want to be legally married to achieve that status.”

The state did not have a human rights obligation to recognise religious marriage, the judgment said.

I 2014 begynte det britiske skolesystemet å undervise alle elever i enheten «History of Islam, the religion of peace». Dette visstnok etter påtrykk fra Det muslimske brorskapet.

Om man ønsker å gi muslimske kvinner rettigheter som vestlige borgere, bør man kanskje starte i motsatt ende, ved allerede i skolealderen å påpeke forskjellene mellom sharia og landets lover, og forklare hvorfor man bør følge landets lover, samt problemene som kan oppstå om man ikke gjør det, slik som ved kun å inngå nikah.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!