Gjesteskribent

Svarte plastsekker med radioaktivt avfall i Fukushima den 28. desember 2019. Foto: Yichuan Cao / Sipa USA / Scanpix.

Til sommeren er det OL i Tokyo. Den olympiske fakkelstafetten vil starte i Fukushima, 22 mil nordøst for Tokyo. Fukushima er vel mer assosiert med jordskjelv, tsunami og radioaktivitet enn med sport. Men dette er ingen tilfeldighet. Ideen er å vise at Fukushima er en trygg plass å bo, besøke og gjøre forretninger i. De olympiske baseball- og softball-lekene skal også holdes der.

Som et ledd i kampanjen for å få OL til den japanske hovedstaden, og i den forbindelse imøtegå bekymringene om radioaktivitet fra det ødelagte atomkraftverket, sa Japans statsminister Shinzo Abe i 2013: «Fukushima er under kontroll

«Dette er løgn», sa en tidligere statsminister, Junichiro Koizumi, som i de senere år har markert seg som en sterk motstander av japansk atomkraft.

Og det ser ut som om Koizumi har rett. For når man nå leser den reviderte planen som ble lagt fram av regjeringen 28. desember i fjor, og som beskriver hva som gjenstår og hvordan man skal rydde opp etter jordskjelvet og tsunamien som ødela atomkraftverket i Fukushima 11. mars 2011, blir man langt fra beroliget. Oppryddingen vil ta mye lengre tid enn man har trodd, og vanskelighetene synes uoverkommelige. Mye kan gå galt og gjøre vondt verre. Regjeringen og kraftverket (Tokyo Electric Power Company, TEPCO) beregner 30-40 år på oppryddingen. 100 år, sier andre.

Brenselsstaver, kjølevann, smeltet brensel, alt av søppel og skrot og til og med jord – alt er radioaktivt og må fjernes

Mer enn 4700 brenselsstaver er fortsatt igjen i de tre nedsmeltede reaktorene og i de to som ikke ble ødelagt. Vannbassengene hvor de er lagret, er udekket, og hvis en ulykke inntreffer, f.eks. jordskjelv, og vannet som avkjøler stavene forsvinner, kan disse smelte, og utløse massiv radioaktivitet. Å få brenselsstavene fjernet er nå utsatt med ca. ti år. Det trengs mer forberedelse for å redusere radioaktiv stråling og andre risikofaktorer. Blant annet må man lage et stort tak over for å fange opp radioaktivt støv. Man startet med arbeidet med å fjerne brenselsstavene i april 2019, og først i 2031 regner man med at alle stavene er fjernet fra bassengene, og at de er tryggere lagret.

Lagringstanker for radioaktivt vann ved kjernekraftverket i Fukushima som ble rammet av tsunamien den 11. mars 2011. Foto: Behrouz Mehri / AFP / Scanpix.

Så er det 1,2 millioner tonn radioaktivt vann. Hva skal man gjøre med det? Vannet er nå lagret i nesten 1000 tanker. Og den forurensede vannmengden øker for hver dag fordi de trenger vann til å kjøle ned det nedsmeltede brenselet inne i reaktorene. TEPCO sier de bare har plass til å lagre vann fram til sommeren 2022.

Det er snakk om å slippe vannet ut i Stillehavet eller la det fordampe i lufta – eller en kombinasjon av disse løsningene. Men det trengs store forberedelser for å gjøre dette. Og folk protesterer. De frykter for skader på både fiskeriene og jordbruket. Naboland, f.eks. Sør-Korea, reagerer også. Og skulle det skje en naturkatastrofe, f.eks. jordskjelv eller tsunami igjen, er det fare for at vanntankene blir ødelagt, og det forurensede vannet vil flomme ut ukontrollert.

TEPCO sier at videre behandling vil fjerne så mye radioaktivitet at det blir tillatt å slippe det ut.

880 tonn med smeltet brensel må fjernes. Dette er uten sidestykke den tøffeste oppgaven. Fjerningen er planlagt til å begynne i 2021. Man skal bruke robotarmer for å nå inn til reaktoren og det smeltede brenselet, som for det meste har falt ned til bunnen av beholderen. De vil starte med å ta ut bare en bitteliten del, en teskje-mengde, som vil bli grundig målt og analysert under instruksjon av det internasjonale atomenergibyrået. Det første tiåret er en kritisk fase og vil avgjøre resten av prosessen. I to reaktorer kan man ikke begynne med dette foreløpig. Det skyldes høy radioaktivitet og mye vann, og det krever flere undersøkelser.

Så har man alt det andre avfallet som har blitt radioaktivt: Ødelagte tanker og annet bygningsmessig avfall, slam fra vannavkjøling og mye mer. Bare det å fjerne det øverste jordlaget i områdene rundt kraftverket er et enormt arbeid, og det er allerede i gang. Store tønner med radioaktiv jord er lagret.

Summene for å rydde opp og avvikle atomkraftverket i Fukushima er enorme. Regjeringen anslår en sum på 200 milliarder dollar. En tenketank, The Japan Center for Economic Research, anslår summen til 470 milliarder dollar hvis de ikke klarer å løse problemet med det radioaktive vannet. Dette er en enorm sum. Den er nesten 10 % av Japans brutto nasjonalprodukt, som er det tredje største i verden.

Mer enn 10.000 arbeidere vil være nødvendig årlig, og det er snakk om mange tiår. Vil det være nok folk til å utføre dette arbeidet? En ting er antallet, men dette må også være folk som er høyt utdanna innen atomteknologi og beslektede emner, og, ikke minst, de må være villige til å jobbe i radioaktive omgivelser.

Oppsummert viser altså den nå fremlagte, reviderte planen for å rydde opp etter atomkatastrofen at problemene står i kø, og at situasjonen per i dag langt fra er trygg.

Hva hvis det hadde gått enda verre?

Selv om oppgavene med oppryddingen etter Fukushima-katastrofen synes nesten uoverkommelige og vil ta enormt lang tid å fullføre, kunne det ha gått enda verre den dagen i 2011, «dagen da Japan nesten forsvant». Her er hva statsminister den gang, Naoto Kan, forteller til Le Monde Diplomatique i august 2019:

Hvis det ble umulig å kontrollere situasjonen, og reaktorene i Fukushima smeltet ned, ville en enorm mengde radioaktivitet sive ut i flere uker eller måneder. Jeg ba derfor Shunsuke Kondo, lederen for Japans atomenergikommisjon, om å vurdere situasjonen. 25. mars leverte han sin rapport, kalt «Det verste scenariet». Rapporten slo fast at i verste fall ville det bli nødvendig å evakuere en radius på minst 250 kilometer. Det vil si et område som inkluderte Tokyo og huset 40 prosent av Japans befolkning, altså over femti millioner mennesker. En slik evakuering for en periode på flere titalls år ville nærmest ha utslettet Japan som nasjon.

I en slik situasjon forstår man at Kan dro til Fukushima og sa til de ansatte og ledelsen: – Dere kan ikke evakuere. Dere må være her og gjøre alt som står i deres makt for å begrense skadene. Vær rede til å ofre livene deres. Når Japan kan være på nippet til å forsvinne, kan ingen vike unna. Det er umulig å gi opp nå.

Avskaffe atomkraften?

Kan – og mange med han – vil avskaffe atomkraft. Kostnadene ved ulykker og uhell er for store. Jord og vann blir radioaktive for lang, lang tid, mennesker blir skadet og dør og hele nasjoner kan gå til grunne.

Etter Fukushima-katastrofen ble alle Japans 54 kjernereaktorer stengt. Noen er senere satt i drift igjen. Tyskland faser ut sine kjernekraftverk, og andre land følger etter. Halden-reaktoren demonteres. Kina bygger nye kjernekraftverk. Hvilken vei dette vil gå, er vanskelig å si. «Verden trenger kraft, og vi blir flere mennesker på jorda», sies det.

Men – disse to siste påstandene er det mulig å gjøre noe med.





 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!