Sakset/Fra hofta

Ytterøykylling i Nord-Trøndelag slakter alt «halal». Foruten vanlige slaktere har de folk ansatt til å foreta islamske ritualer før avlivingen. Foto: Bente Haarstad.

Kyllingpølser til alle er løsningen på et problem.

Men hva er problemet?

Flere skriver i disse dager om hvordan tradisjoner, blant annet mattradisjoner, i norske samfunnet endres. Øyensynlig fordi det er noen som «ikke kan».

I det norske samfunnet er vi vant til at det er noen som ikke kan.

På grunn av ulike funksjonshemninger er det alltid noen som ikke kan – spise gluten, drikke melk, se tekst og bilder, høre uten høreapparat, danse uten rullestol, følge vanlig undervisning uten tilstrekkelig språk etc.

Dette er det norske samfunnet kjent med, vant til å håndtere og finne løsninger på. En rullestolrampe blir satt opp. Bursdagskaken lages med soyamelk, eller erstattes med medbragt. En app oversetter tekst til tale. Slik at alle kan være med på det samme.

Nå har det skjedd noe nytt.

Fordi det er enda noen som «ikke kan», skapes det nye løsninger. Løsninger som krever mer enn tegnspråk og teleslynge, medbragt laktosefri kake, brailleskrift og rullestoldans for den som er funksjonshemmet.

Løsninger som i stedet krever at majoriteten av samfunnet endrer seg. Endringer som krever at alle andre lar være å gjøre det som de andre ikke kan.

Kyllingpølser er en slik løsning.
Løsningen på et problem.
Men hva er problemet?

Problemet er de som spiser svinekjøtt.

Når ingen lenger spiser svinekjøtt, er således problemet løst.

Når det ikke lenger er noen som spiser svinekjøtt, er problemet borte.

Jeg lurer fremdeles på hvorfor det er noen som kan spise alt og gjøre alt. Som det ikke er så farlig med. Som tåler alt.

Og hvorfor det er slik at det er noen som er så fine at de ikke kan spise hva som helst.

Og som til og med er så fine at det at det å være omgitt av andre mennesker som har andre matvaner enn dem selv, representerer et problem.





Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!