Tavle

Wujek-kullgruven i Katowice i Polen, et av klimareligionens svar på Sodoma og Gormorra. Foto: Kacper Pempel / Reuters / Scanpix.

Det er ikke lenger mulig å lese de største mediene uten å spørre seg på hvilken måte man blir forsøkt hjernevasket i dag. Både stoffvalg, utelatelser, vinkling og subtile småord utgjør drypp som med tiden lager hull i hjerner som ikke er på vakt.

Fenomenet har i årevis gjort seg gjeldende med alt som vedrører f.eks. Israel. For tiden er det mest påtrengende når temaet er Trump, Brexit, migrasjon eller klima. Ethvert grep bidrar til å bygge en fortelling opp, og en annen ned.

Den italienske næringslivsavisen Il Sole 24 Ore, Italias svar på Financial Times, har søndag en pussig artikkel som er egnet til å rettferdiggjøre at land som ikke er blant de rikeste, i henhold til Paris-avtalen får lov til å fortsette å slippe ut masse CO2, mens de rikeste landene må finne seg i å redusere sine utslipp, og det radikalt.

Som denne figuren fra amerikanske energimyndigheter viser, har det en tid vært sånn at OECD-landene har redusert sine CO2-utslipp en smule, mens landene utenfor OECD bokstavelig talt har kunnet måke på mer køl:

Grafikk: U.S. Energy Information Administration.

Det betyr at kineserne kan bygge et nytt kullkraftverk i uken, mens en pensjonist på Hamar helst bør sykle på glattholka om vinteren.

Det gir ikke lenger noen mening at et land som Kina, en industri- og atommakt med verdens største CO2-utslipp, skal behandles som noe utviklingsland, mener Donald Trump.

Men da har ikke den amerikanske presidenten sett på saken fra en klimareligiøs synsvinkel.

Mange moderne ideologier viser klare fellestrekk med religion, selv om de som regel beholder historisk dårlige sider ved f.eks. kristendommen, som moralismen, uten å ta med noen av de gode, som nåden. Man har trosartikler, morallære og sakramenter. For feminismen er det viktigste sakramentet abort. For miljøfanatikere er viktige sakramenter det å gå i opptog utendørs eller det å spise såkalt økologisk mat – dette siste en slags nattverd.

Det spesielle med klimatroen er at den også opererer med arvesynd, og det blir gjort klarere enn vanlig i Il Sole 24 Ore søndag. Der ser man nærmere på hvor mye CO2 en gjennomsnittlig innbygger i forskjellige land har sluppet ut siden 1960:

Antall tonn CO2-utslipp pr. person etter land i tiden 1960–2019. Grafikk: Il Sole 24 Ore.

Blant landene i dette histogrammet er det altså amerikanere som har mest arvesynd, og indere minst. Den usignerte artikkelens preken lyder:

Det å forandre perspektivet hjelper kanskje til med å reflektere over at de fattigste landene ikke har urett når de ber de rikeste landene om å bære den tyngste børen i kampen mot klimaendringene.

Tankegangen har ligget der helt siden Brundtland-rapporten for et tredjedels århundre siden: De rike landene må slutte å forurense straks, mens de fattige landene må få forurense seg noe rikere før de også blir pliktige til å slutte å forurense. I Vesten har vi akkumulert for mye arvesynd, mens man andre steder har lisens til å akkumulere mye mer.

På den måten risikerer et skyldtynget land som Tyskland å ende opp med å lage umulige betingelser for sin egen bilindustri, men Kina industrialiseres ufortrødent videre i høyt tempo. Skjønt dette går nok ikke heeelt som planlagt. NTB-DPA skriver mandag:

I det siste forslaget til ny tysk klimalov er flere av de mest ambisiøse målene fjernet, ifølge magasinet Der Spiegel.

Loven skal etter planen vedtas onsdag. Flere målsettinger som tidligere er diskutert av de tyske regjeringspartiene, er nå angivelig strøket fra lovforslaget.

Ett eksempel er ambisjonen om å bli klimanøytral innen 2050. Klimanøytralitet betyr å oppveie effekten av alle gjenværende klimautslipp med tiltak for å fjerne klimagasser fra atmosfæren.

I det nye lovforslaget er dette angivelig ikke lenger et tydelig løfte, men i stedet noe man skal etterstrebe, ifølge Der Spiegel.

Tysklands regjering har altså selvoppholdelsesdrift på landets vegne, men sier det ikke høyt for å kunne fremstå som klimamoralsk. Det er litt som å preke seksuell avholdenhet, og samtidig knulle uhemmet i vei.

Når Trump nekter å være med på dette tøvet, og heller ikke føler behov for å late som noe annet, har det selvsagt også strategiske grunner: For Vesten ville det være et sivilisatorisk selvmord å påføre seg selv et voldsomt handikap som kineserne ikke har påført seg, noe de heller ikke kommer til å gjøre.

I praksis ville dette på et slags planetarisk vis fungere sosialt utjevnende: Vesten blir fattigere og Kina blir rikere. En uunngåelig konsekvens av noe slikt ville naturligvis være at Kina ble mektigere og Vesten svakere. Det er ikke lett å komme på noen dårligere idé.

Ikke desto mindre fremmes denne fantastisk dårlige ideen altså av en fremtredende europeisk finansavis. Forstå det den som kan.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!