Kunstbilde

Francis Frith (1822-1898)
Albuminkopi fra glassnegativ (eksponering c. 1858, kopiert 1862), 15,9 x 22,4 cm, Getty Center, Los Angeles.

Den hellige Katarinas kloster, gresk Μονὴ τῆς Ἁγίας Αἰκατερίνης – Moni tis Agias Aikaterinis, ble grunnlagt 565, keiser Justinian den førstes siste regjeringsår.

Klostret er ett av verdens eldste som fortsatt er i drift, og er viet til den hellige Katarina av Alexandria (c.287-c.305).

Som kjent er Codex Sinaiticus (c.330-60), en samling bibeltekster som omfattet alle de kanoniske nytestamentlige skrifter, samt deler av Septuaginta (en gresk oversettelse av Det gamle testamente), og dessuten noen apokryfer. Den tyske forsker Constantin von Tischendorf (1815-1874) ble kjent med dette håndskriftet da han besøkte klostret i 1844. Siden 1859 er manuskriptet fordelt på fire eiere, mesteparten i The British Library i London, noe i Universitetsbiblioteket i Leipzig og i det russiske Nasjonalbiblioteket i St. Petersburg – og resten, noen få sider og fragmenter, er fortsatt i Katarina-klostret.

Ved siden av Codex Vaticanus (c.300-325) er Codex Sinaiticus ett av de eldste bevarte komplette manuskripter av Det nye testamente. De regnes til de alexandrinske tekster – som meget enkelt sagt er mindre ordrike og ikke har med enkelte avsnitt vi finner i de senere byzantinske majoritetstekster (hovedsakelig håndskrifter fra middelalderen) –  som avslutningen av evangeliet etter Marcus, og perikopen om kvinnen som ble grepet i evangeliet etter Johannes.

Les også

Les også