Kommentar

Som landbruksminister er den skandaløse behandlingen Mattilsynet ga en pelsdyrbonde i Sandnes, Olaug Bollestads bord. Men det skal noe til å rykke opp ondet med roten. Det stikker dypt.

NRKs avsløring av Mattilsynets manipulerende rapportering fra inspeksjonen ved en pelsdyrfarm i Sandnes, er et nytt eksempel på hvordan korrupsjonen brer seg i offentlig sektor – og en illustrasjon på at lite gjøres med det.   

Mattilsynets tilsynsrapport var et falsum. Pelsdyrbonden fikk ramsalt kritikk for manglende dyrevelferd, mens virkeligheten var at det var lite å sette fingeren på. Da bonden påpekte dette og Mattilsynet måtte vedgå sitt bedrageri, ble bonden tilbudt en ny rapport – som han til overmål skulle få godkjenne selv!

Alle skjønner hvorfor slikt skjer. Mattilsynet er infiltrert av aktivister, som ikke skyr noe middel for å fremme egne hobbystandpunkter og komme en hittil lovlig næring til livs. Når rapportsvindelen avsløres, starter Mattilsynet en dekkoperasjon. Vondt gjøres enda verre.

Landbruksminister Olaug Bollestad har nå innkalt Mattilsynet på teppet. Det kommer det garantert ikke noe ut av. Overgrepet kamufleres med litt verbal kritikk. Det statsråden burde gjøre, var å sørge for at de ansvarlige for bedrageriet får avskjed på dagen. Men hun har neppe mot til å statuere eksempler for utilbørlig og korrupt embetsførsel.

Korrupsjon er noe langt mer enn bestikkelser og at en kan kjøpe seg til gunstige offentlige avgjørelser. Det er korrupsjon også når ens offentlige posisjon utnyttes til å fremme private og utenforliggende formål – uten at det er penger med i spillet. Bekjentskapskorrupsjonen er utbredt.

Offentlig sektor har fått Stortingets samtykke til å beskytte seg selv, slik at de som krenker andres rett aldri stilles til ansvar. Neste år er det 50 år siden Stortinget vedtok Lov om offentlighet i forvaltningen. I prinsippet er ethvert offentlig dokument offentlig. En offentlig sak er det offentliges sak. Men unntaksreglene misbrukes av bekvemmelighetshensyn – uten følger for lovbryterne.

Det er nylig avslørt at Miljødirektoratet i nært samspill med fylkesmennene har satt i gang en prosess som skal ende i flere nasjonalparker, men hvor berørte kommuner i strid med en rekke lover er holdt utenfor. Hjelmeland risikerer å få en tredjedel av kommunens landareal båndlagt, men ble informert om dette via dagspressen. Korrupte embets- og tjenestemenn kan gladelig bryte loven. De vet at de aldri trekkes til ansvar. Det er selvsagt korrupsjon å bryte loven for å fremme egen hobby.

Korrupsjonen har mange ansikter. LO-ledelsen har likeså godt kjøpt et helt parti for å få noen til å tale sin sak – enda bare et mindretall av medlemmene stemmer på Arbeiderpartiet.

Mange offentlige utnevnelser forutsetter at Makta kjenner deg. Ingen blir fylkesmann uten å være innenfor de rette kretser. De tre sist utnevnte fylkesmenn har bakgrunn som henholdsvis hotellresepsjonist, LO-sekretær og sykehuslege, men: De er/har vært statsråd, stortingsrepresentant og statssekretær – og da ordner kvalifikasjonene seg. Politikere kan fritt forsyne seg av fete embeter.

En 60 år gammel historie fra Nordmøre er illustrerende. Da det ble tilsatt bademester i byens nye svømmehall, ansatte kommunen en som ikke kunne svømme. Men han var til gjengjeld sekretær i Kristiansund Arbeiderparti. Det rødgrønne kommunalregimet i Oslo har nylig tilsatt en skolesjef helt uten lærerbakgrunn. Det holdt at hun er Einar Gerhardsens barnebarn og Ap-medlem. 

Ola Borten Moe sørget som olje- og energiminister for å legge en kraftlinje i Sunnfjord gjennom en nasjonalpark. På den måten sparte han en partifelle for de ulempene som NVEs trasévalg ville gitt. Trond Giske gjorde som næringsminister et vellykket fremstøt for å utvide styret i Kongsberg-gruppen, hvor staten har eierandel, slik at LO-leder Roar Flåthen fikk plass. Men for all del: Bekjentskapskorrupsjonen er like utbredt i borgerlige kretser som de rødgrønne.

Det er en kjent sak at Oslo-området er overrepresentert i regjeringsoppnevnte styrer og råd. Det kommer av nærhet til og bekjentskap med det embetsverket som fremmer forslagene.

Når det sentrale politiske miljø ikke gjør noe for å bekjempe korrupsjonskulturen, kommer det av at det neste gang kan være dem selv som kan dra fordel av uvesenet. Du kritiserer ikke en fylkesmannsutnevnelse hvis du selv har håp om at blir din tur neste gang.

Korrupsjon på norsk handler i første rekke ikke om ytelser og motytelser, om penger i konvolutter som oppgjør for avgjørelser som er bestilt. Norsk korrupsjon er at makthaverne ikke tar et oppgjør med lovbrudd i forvaltningen – som makthaverne får vite om, ikke gjør noe med. De gjør det for å beskytte den forvaltingen som er til for å tjene folket, men når folket blir skadelidende, gjøres lite og ingenting for å trekke de skyldige til ansvar. 

Før det resolutt blir slått ned på bekjentskapskorrumperende kameraderi og rekruttering av bekjente til ledige embeter, vil den samfunnsoppløsende ukulturen bare gripe om seg.

 

 

 Kjøp billetter til Katie Hopkins her