Sakset/Fra hofta

Scene fra «An inconvenient truth 2». Stillbilde: United International Pictures Malaysia / YouTube.

Fanatismen i endetids­segmentet av den norske klima­bevegelsen er etterhvert blitt så kolossal at også enkelte internt i bevegelsen begynner å sette spørsmåls­tegn ved hva noen av deres egne driver med.

NRK opplyser at katastrofe­filmen «Føkk Fossils II» planlegges brukt i undervisningen i norske skoler, slik den første filmen med samme tittel også ble.

Filmens spekulative virkemidler er i tråd med sjangerens krav:

Redningsbåten «Føkk Fossils» henter opp to spanske klimaflyktninger fra Nordsjøen. Året er 2050, og kloden er 2,5 grader varmere.

De to flyktningene blir redde og ampre og truer mannskapet om bord når kystvakten spør om skipet har plukket opp noen overlevende.

De vil ikke ende opp i overfylte flyktning­leire i Norge, eller risikere å bli sendt tilbake til ekstremvarme, vannmangel og tørke. De vil videre til Russland, som har blitt en sentral landbruks­nasjon etter at tundraen er i ferd i med å smelte.

Mannen bak filmen, som av uforklarlige grunner og i likhet med den første er finansiert av Forskningsrådet, heter Thomas Cottis, presentert blant annet som «høyskolelektor i klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet».

Initiativ­tageren til filmverket med disse scenariene kommer ikke akkurat fra noe funklende legeme på den akademiske stjerne­himmelen. Cottis er utdannet agronom ved Landbruks­høyskolen, hvor han har fordypet seg i potetvirus. Han har tilsynelatende ingen doktorgrad, og ser ikke ut til å ha publisert vitenskapelig utenfor Norge. Nesten alle hans skriftlige arbeider handler om økologisk landbruk, men man finner også en tekst i Teknisk Ukeblad fra 2010 med den nokså friske tittelen «Gunnar Berge – en trussel mot våre barn».

Han er altså ikke i nærheten av å ha peiling på det globale klimaet, men er ikke desto mindre kilden til skrekk­visjonene:

For to år siden laget han filmen «Fuck Fossils I – en framtid du ikke vil ha». Den var basert på hans egen klimarapport, skrevet for Framtiden i våre hender, som viser sannsynlige konsekvenser av 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Også kortfilmen «Føkk Fossils II – tipping point», som nå er klar, er basert på denne rapporten.

Cottis er nok på det rene med at han selv ikke kan anføres som noen autoritet i saken, men får støtte av en fyr med flere akademiske pontifikalier enn han selv har:

Filmens klimamessige konklusjoner får ekstern ryggdekning fra forskningsleder ved Cicero, Steffen Kallbekken.

– Det er riktig at de klima­konsekvensene som skisseres i filmen kan bli virkelige dersom klima­gass­utslippene fortsetter med samme takt som i dag, sier klima­forskeren til NRK.

Kallbekken har doktorgrad i økonomi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om skattesystemer. Hans vitenskapelige arbeider omhandler for det meste de politiske og finansielle sidene ved klimaspørsmål.

At disse to herrene får paradere i rollen som noen slags natur­viten­skapelige autoriteter med innsikt i fremtiden, er i grunnen en stor vits. Men latteren blir sittende fast i halsen når man får høre at deres skrekk­visjoner skal serveres norske skolebarn.

Cottis lar seg naturligvis ikke affisere av det:

– Denne filmen er basert på det beste av klima­forskning, og en av Norges fremste klima­forskere, Steffen Kallbekken, har vært med i faggruppen for filmen og godkjent både manuskript og den endelige filmen.

Det er ikke så godt å si hva som er kriteriene for å utrope noe til «det beste av klimaforskning» når temaet er tenkte konsekvenser av en ukjent fremtid, og den virkeligheten som er vitenskapens målestokk, dermed ikke foreligger. Tilsynelatende er kriteriet at veldig mange foretrukne personer synes at denne forskningen er veldig fin. Fenomenet burde studeres av sosiologer.

Noe av det som slår en, er at hverken Cottis eller Kallbekken – forøvrig i likhet med de aller fleste som har ordet klima i jobbtittelen sin – har den nødvendige fysiske eller matematiske innsikten som behøves for å dra kjensel på en global klimamodell, langt mindre forstå den.

Men det er disse modellene som er klimafeltets hellige bøker. Og det høyhøye presteskapet som er i stand til å lese disse bøkene, forventer altså varmere vær. At andre som også er i stand til å forstå språket disse bøkene er skrevet på, ikke er like overbevist, resulterer i anklager om kjetteri eller manglende innvielse i den hellige innsikten, fremført med en rettferdig harme som de fleste religioner forlengst har lagt bak seg.

Det er i grunnen synd at ikke flere har innsikt i hvordan svært komplekse fenomener med betydning for klimaet, ikke modelleres i fysisk detalj, ei heller i «det beste av klima­forskningen», men kun via statistiske parametre. Disse skrur man på for å kunne forklare fortiden, for deretter å anta at de også vil kunne spå treffsikkert om fremtiden.

De aller fleste som drømmer om å bli rike med aksjehandel, sliter med å få tilsvarende fremgangsmåter til å fungere med finansmarkeder. De siste tjue årenes temperatur­utvikling viser at det ikke fungerer så godt med det globale klimaet heller.

Hos et av klimafeltets mindre nidkjære medlemmer er det de mentale konsekvensene av filmen som har størst interesse:

Klimapsykolog og leder ved BI Senter for Grønn vekst, Per Espen Stoknes, kaller filmen et overforbruk av dommedags­perspektivet.

– Jeg vil ikke dele en slik film i sosiale medier, fordi jeg ikke tror den mobiliserer til handling. Snarere driver den overforbruk på folks indre kapasitet til bekymring.

Hva en klima­psykolog driver med, vites ikke, men kanskje det nyttigste arbeidet slike kunne gjøre, var å behandle folk som har vært på klima­katastrofe­kjøret i lang tid, og sette dem i stand til å leve videre med et annet syn på tilværelsen.

Dette bringer tankene hen på former for behandling som av og til gjøres med personer som forlater ymse ekstreme sekter. Forskjellen er at sekten i dette tilfellet omfattes av betydelige deler av befolkningen. Kanskje vi kan leve av dette etter oljen?

«Føkk Fossils»-filmene er ikke annet enn varianter over Al Gores klima­katastrofe­film «An Inconvenient Truth» (2006). Etter søksmål fra en far fastslo en britisk domstol i 2007 at verket ikke kunne vises i skoler med mindre den var ledsaget av et forklarende korrektiv, og at den ensidige versjonen filmen viste, utgjorde et lovbrudd benyttet i skolesammenheng. I den forbindelse kom retten til at filmen inneholdt ni vitenskapelige feil, blant annet om havstigning, snøsmelting og isbjørner.

Det er vel for mye å håpe på at lignende rettslige skritt blir tatt i vårt eget land. Igjen blir det opp til fornuftige foreldre, der slike finnes, å gi barna den kritiske sansen skolen ikke lenger vet hva er.

 

Kjøp T-skjorten «gul vest» her