Nytt

Kvinner lever i snitt 4 år lengre enn menn- i rike industriland, så vel som i u-land. Men hvorfor er det slik? Dette har nå WHO forsket på, og resultatet fremviser hvorfor menn bør oppsøke lege oftere, skriver nettmagasinet, focus

Hvordan går det med de syv milliardene mennesker på kloden vår? Å besvare dette beskjedne spørsmålet forsøker WHO på nytt hvert eneste år. Svaret i 2019: Det går bedre med oss enn for 20 år siden. Dette forteller oss den siste statistikken som omhandler global helse.

Et barn født i år 2000 hadde i snitt en forventet levealder på 66,5 år. I dag blir gjennomsnittsmennesket 72 år gammel. Kvinner født i 2019 blir enda eldre, med 74,2 år- og med dette nesten 5 år eldre enn menn på samme alder, hvor forventet levealder ligger på «kun» 69,8 år.

Kvinner lever lengre enn menn, men de lever også sunnere. Jenter som fødes i dag har i snitt 64,8 «sunne» livsår foran seg, mens hos menn er derimot tallet noe lavere på 62 år.

Spørsmålet som WHO har stilt seg dette året er om det finnes en mulighet for menn å hente inn forspranget kvinner har på dem, og hvordan skal de gjøre dette ? Dette har vært rammebetingelsene for en meta-analyse som ble påbegynt i 2005 og først i år har gitt muligheten til å analysere data for menn og kvinner separat.

Kort sammenfattet nevnes 4 spesifikke årsaker:
– Menn lever mer usunt enn kvinner
-Menn oppsøker lege i mindre grad enn kvinner
-Menn dør oftere av unaturlige årsaker som trafikkulykker eller drap.
-Menn blir oftere rammet av enkelte sykdommer oftere enn kvinner. (spesielt koronar hjertesykdom, lungekreft, COPD, slag og levercirrhose)

Enkelte av disse forskjellene kan forklares gjennom biologiske forutsetninger, skriver WHO. X-kromosomale sykdommer rammer menn oftere fordi kvinner har to av dem og derav er mindre utsatt for arvelige sykdommer. Immunsystemet til kvinnen omtales også som bedre enn mannens.

Men ulikhetene i forventet levealder baserer seg ikke bare på genetisk predisposisjon for enkelte sykdommer. Også rollefordeling i det sosiale og yrkesaktive liv påvirker hvor lenge menn og kvinner lever.

I følge WHO arbeider menn i sektorer som innehar en høyere yrkesmessig risiko, som eksempelvis transportsektoren. Tallene viser at menn fra det 15 leveåret dør dobbelt så ofte i trafikken i forhold til kvinner.

I tillegg er kvinner flinkere til å ta vare på seg i henhold til kosthold, alkohol og røyk. De oppsøker også oftere lege oftere enn menn.

Menn har også en høyere grad av unaturlige dødsfall enn kvinner. Selvmordsraten hos menn ligger i følge WHO, 75 prosent høyere enn hos kvinner. Når det gjelder drapsstatistikk er tallene enda mer graverende. Det er fire ganger høyere sannsynlighet for at en mann dør som følge av vold enn hos kvinner.

Forskjellene på menn og kvinner er ikke like sterkt utpreget i alle land. Mens forskjellen i levealder i rike land kan være på opptil syv år, er den mye lavere for kvinner som bor i de fattige delene av verden.

Hovedårsaken til dette er komplikasjoner under svangerskapet, som i u-land ofte ender med at kvinnen dør. Dette på bakgrunn av at helsevesenet i disse landene ikke er på samme nivå som i I-land, ifølge WHO.

Alt dette fører til at det ved en viss aldersgrense er adskillig flere kvinner enn menn- selv om det i snitt fødes mer gutter enn jenter i verden. Rapporten fra WHO viser at av de mer enn 141 millionene barn som fødes i 2019, vil 73 millioner av dem være gutter og 68 millioner jenter. På 100 jenter kommer 107 gutter.

Men kjønnsfordelingen endrer seg i løpet av livet: Menn dør i snitt tidligere, og fra 60 år og oppover er kvinnene i flertall. Her er kjønnsforholdet 100 kvinner og 95 menn.

Kjøp t-skjorten «for en bilfri & varmere by» her