Gjesteskribent

Odd Nerdrum Dawn (1990)

Det som våre eliter har sådd gjennom flere tiår, begynner nå å bære bitre frukter. Prosessen går stadig fortere.

Forrige justisminister måtte gå fordi hun sa som sant er at Ap lar terroristenes behov gå foran landets. Vår egen statsminister benyttet nylig den årlige sikkerhetskonferansen i München, ikke til å snakke om Norges sikkerhetsutfordringer, og dem er det mange av!!!, men derimot å utbasunere sin gråtkvalte bekymring over at familiene til dedikerte sadistiske IS-krigere ikke skulle få komme til Norge og motta den pleie og omsorg fra storsamfunnet som de burde få.

Suksessive regjeringer på venstre- og høyresiden, de partiene som i dag har smeltet sammen i et nytt enhetlig globalistisk fellesskap der de krangler om små ubetydelige bagateller og er skjønt enige om det eneste og evige viktige som er å fremsnakke islam, har for alle praktiske formål sørget for å avvikle det norske forsvaret slik at det nå ikke en gang lenger tilfredsstiller kravene til å utgjøre et minimumsforsvar.

Et av verdens mest anti-israelske statlige eide fake news-medier med hovedkontor på Marienlyst sprer nå nesten daglig rørende artikler om de ulykksalige familiene til IS-krigerne og deres menn, som om de intet galt har gjort, men er ofre.

Slik fortsetter galskapen over hele fjøla. Man må simpelthen utvise en solid porsjon diskvalifikasjon for å bli kvalifisert til «ansvar» i styre og stell av landet. Ingen tar ansvar for noe som helst. Den fjerde statsmakt, mediene, har for lengst fraveket sitt samfunnsansvar og blitt maktens overløpere. Elitene har dannet nomenklatura av uformelle maktkarteller. Her deler de skattebetalernes penger seg imellom til sine ulike yndlingsformål.

Ingen blir stilt til ansvar fordi de alle har bundet seg til samme blylodd og med samme løkke om halsen: Islam- og multikultur-løkken under globalismens forlokkende fane. Sammen har de ført Norge ut på en vanvittig eksperimentell reise der man ignorerer alle faresignaler om skjær og isbreer i sjøen. De har gjort Norge til et nasjonalt Titanic der de som skulle hatt oversikten, står på broen og soler seg i sin egen selvgodhet og ruser seg på sin narsissistiske godhetsideologi.

Kapteinen og hans mannskap har utpekt alle kartleserne og sjøvante matroser som skipets største trussel. Piratene derimot som vil om bord, blir innkvartert, innkvotert og hyllet for sin fantastiske sjømannskunst, mens passasjerene som eier skipet og med sine sjøvante matroser, blir nedsnakket og kritisert fordi de ikke vil godta de nye konstruerte sjøkartene, som verken beskriver havforholdene som de er eller noen gang har ført et skip til trygg havn.

Regjering og Storting har abdisert fra sitt ansvar når det gjelder å styre landet, og har i stedet gjort Norge til et immigrasjonsprosjekt for en ny gruppe av religiøse bosettere og ideologiske kulturmarxistiske fantaster. Elitene klør hverandre på ryggen og holder stø kurs mot den nasjonale avviklingen. I sin selvforherligende selvgodhet gliser til hverandre og nyter å fremstå som forutseende og geniale godhetsposører. Som store visjonære retter de ut sin moraliserende pekefinger med den ene hånden og den obskøne fingeren med den andre. De har alle blitt rammet av et blindt vanvidd og evner ikke lenger å skjelne hvitt fra svart eller fiende fra venn. Med slike ledere, hvem trenger en fiende?

I et normalt land ville ledere slik som dem som i vår tid styrer Norge for lengst ha blitt kastet ut av Storting og regjering. Men mediene har slik makt at folket er blitt hypnotisert og paralysert. I stedet må vi alle være vitne til hvordan disse ledere hver dag videreutvikler sitt prosjekt som vil lede til at det er folket som til slutt vil bli kastet ut av sitt hus.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også