Sakset/Fra hofta

Paris Dennard var en av de få pro-Trump-stemmer i CNNs paneler, og den eneste svarte For et par måneder siden sto han opp mot Phil Mudd, en eks-agent, som mente det at eks-CIA-sjef John Brennan mistet sikkerhetsklareringen var et angrep på ytringsfriheten.

-Nei, sa Dennard, det handler om penger. Eks-agentene går ut i lukrative jobber og de er mer verdt hvis de beholder sikkerhetsklareringen.

Dette tok Mudd personlig, og han ble rasende.

Det tar seg ikke ut å miste besinnelsen på TV. Mudd ba Dennard pakke seg vekk. Hvis Mudd hadde tilhørt Republikanerne ville han øyeblikkelig blitt anklaget for rasisme. Mudd oppførte seg ovenfra og ned. -Hvem er du som våger å sette deg opp mot meg?

Dennard er ikke noe ubeskrevet blad. Han har arbeidet for George H.W Bush-administrasjonen og Republikanernes Nasjonale Komite.

Han har tyngde. Måten han ikke vek unna for Mudd gjorde at videoen spredte seg. En svart Republikaner som setter en hvit liberaler på plass. Det skjer ikke så ofte.

Men Washington Post ville gjerne ha omkamp, og gikk i søppelkassa. Der fant de en anklage mot Dennard som stammer fra tiden han var ved Arizona University for fem år siden. Den gang ble Dennard anklaget for «harassment», mobbing eller plaging. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke var hold i anklagen. Men det var ikke Washington Post interessert i å opplyse leserne om. Da ville historien vært verdiløs. Deres mål var å ta Dennard og de valgte de skarpeste våpnene.

Just five days later, we all watched the Washington Post attempt to torpedo my career through a grossly inaccurate and purposely damaging article about an old claim. Four years ago, while working for the McCain Institute at Arizona State University, I was investigated in connection with a claim of harassment. As hurtful as the claim was, I knew the truth would be on my side.

After an automatic and long internal investigation, I was found not to have violated the university’s sexual harassment rules.

The Post was intent on stifling my rising national conservative voice by publishing a story deliberately mischaracterizing the findings of the four-year-old confidential investigative report from my former employer, which was apparently leaked to the newspaper (in violation of the University’s own rules on confidentiality and Arizona law).

Det stopper ikke der.

WP hadde fått tak i en personalrapport som Dennard ikke hadde sett. WP ville ikke vise den til Dennard, men de ville likevel at han skulle kommentere den.

Slik oppfører ikke aviser seg, spesielt ikke en med Washington Posts fortid. Men etter at Jeff Bezos overtok er det blitt andre boller. Mottoet er: Democracy dies in darkness. Dagens WP gjør «alt» for at slagordet skal bli virkelighet.

Even more reprehensible was the fact that the Post refused to show me the confidential human resources (HR) report I had never seen, even as they asked me for immediate comment about it. It’s hard to see that as a coincidence, and I don’t, because it wasn’t.

It was a political hit job.

Så kan man undre seg hvorfor Trump kaller slike medier for «folkefiender».

 

CNN’s own “investigation” could not substantiate the Post‘s claims. But what was  even more egregious than the Post‘s behavior was CNN’s blatantly disparate treatment of their only paid black, Republican, Trump-supporting political commentator — compared to a host of others who have never been immediately suspended and denied an opportunity to be booked on their network.

It was a political hit job.

Det som gjør disse mediene til en alvorlig trussel er at de inngår i et nettverk med byråkrater og embetsmenn som bruker sine stillinger til å sverte og ødelegge både karrierer og menneskene.

In Washington, DC, there exists today a dangerously insidious underground ruling class of faceless, vindictive bureaucrats and heartless reporters who have joined hands to destroy anyone they cannot control. They trade in leaks and smears, to shame — falsely — their political targets.

This is nothing new, really. In 1991 Supreme Court Justice Clarence Thomas called out the vicious attacks on him, saying, “This is a circus. It’s a national disgrace. And from my standpoint, as a black American, it is a high-tech lynching for uppity blacks who in any way deign to think for themselves, to do for themselves, to have different ideas, and it is a message that unless you kowtow to an old order, this is what will happen to you. You will be lynched, destroyed, caricatured by a committee of the U.S. Senate rather than hung from a tree.”

Bakvaskelsene har tiltatt under Obama og Clintons hadde bygget sitt eget korrupte nettverk, som de var sikre på skulle vinne i 2016. Trump kullkastet alle deres planer og de har siden kjempet desperat for å gjenvinne initiativet.

 

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!