Sakset/Fra hofta

Document har fortjenestefullt belyst essensen i de siste bøkene til Kaj Skagen og Terje Tvedt. Det som er mindre belyst og ei like selvklart ut av teksten, er de implisitte følger av den fremherskende politiske retning i Norge – hvorledes dette virker inn på forståelse av den sikkerhetspolitiske virkelighet. Det at personer som Erling Folkvord kommer i spagat mellom sin støtte til kurderne og anti-amerikanisme er ikke å forundres over.

Men at Norges utenriksminister som kommer fra posisjonen som forsvarsminister, og derav forutsettes å ha forstått implikasjonene av de grep som Regjeringen har gjort ved out-sourcing av forsvaret av Norge til amerikanske styrker, havner i samme spagat i Midtøsten er noe uforståelig. Det er mulig utenriksministeren forstår det, men at hun ikke er i stand til å nå frem til statsminister Erna Solberg med budskapet. Det går ikke an både å satse på amerikanske styrker som Norges forsvar samtidig som man eroderer forbindelsen til USA. Denne eroderingen gjør man ved å støtte opp om de krefter i Europa som driver  anti-amerikanisme og motarbeider styrking av eget forsvar for å oppfylle NATO traktatens artikkel III. Det blir en versjon av at man forventer støtte til tross for det man gjør. Hva er det som tilsier at vi er så verdifulle at det kommer til å skje?

Den styrende elitens oppfatning er at alle vil det samme, og siden vi vil fred så vil man ikke akseptere at andre kan bruke våpenmakt mot oss. Uten en trusselforståelse er  politikere sjelden villig til å bruke penger på forsvar. Den delen av Vesten som er uten trusselforståelse har gitt opp å forsvare seg som Øivind Østberg påpeker.

For hva annet kan en konkludere med etter at revidert statsbudsjett er fremforhandlet? Virkningen av budsjettet er at avviklingen av landmilitær kapasitet fortsetter samtidig med at vår maritime kapasitet til patruljering og krigføring mot undervannsbåter eroderer.  Derved kan amerikanske fly etterhvert måtte overta oppgaver for norske maritime patruljefly med et høynet spenningsnivå i Nordområdet som konsekvens.

En eventuell godkjenning av en samling av det amerikanske marineinfanteriet i Europa på Værnes, kan muligens oppfattes som avskrekkende, men tar ikke inn over seg marineinfanteriet globale rolle. De kan være i Norge i dag og på vei til Sør-Kina-havet i morgen.

Strategiens paradokser fører da til det motsatte av hva Regjeringen ser for seg.  I stedet for bedre stabilitet så bidrar out-sourcing av forsvaret av Norge til amerikanske styrker til mindre stabilitet og mindre sikkerhet.

Lenker:

 

Budsjettforliket: Vil ikke styrke landmakten

Forsvarssjefen taler med to tunger

650 US Marines kan bli stasjonert på Værnes