Sakset/Fra hofta

EU-kommissær for migrasjonsspørsmål Dimitris Avramopoulos under en pressekonferanse i Brussel den 2. mars 2017. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix.

 

I innledningen til sin bok «The Strange Death of Europe: Immigration, Identity, Islam» skriver Douglas Murray:

Europe is committing suicide. Or at least its leaders have decided to commit suicide. Whether the European people choose to go along with this is, naturally, another matter.

Konkurransen blant de politiske lederne om å være mest suicidal på Europas vegne, er knallhard. Men det spørs vel om ikke EU-kommisjonens innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos har inntatt det absolutte tetsjiktet med et innlegg i det internasjonale nyhetsmagasinet Politico den 18. desember.

Artikkelen åpner med å fortelle europeerne at det valget som Douglas Murray snakker om, ikke finnes. Europa skal dø:

It’s time to face the truth. We cannot and will never be able to stop migration.

Politikken har altså ingen mulighet til å styre utviklingen i de europeiske landene. Det beste man kan gjøre, er derfor å avfinne seg med saken, og tilpasse seg deretter:

Human mobility will increasingly define the 21st century. If we want to be ready for it, we need to start preparing now.

Avramopoulos’ tese er ensbetydende med at folkestyret – demokratiet – er en saga blott. Med denne subtile forgiftningen av det politiske klimaet inviterer han simpelthen til å gi opp kampen om Europas fremtid, og etterstrebe fungerende relasjoner med okkupasjonsmakten:

Migration is our new reality. The time has come to start thinking, talking and acting about migration in a more comprehensive and long-term way, putting in place policies aimed at promoting integration and inclusion.

Europa har gjort en del allerede, ifølge kommissæren, men mye gjenstår, blant annet å legalisere invasjonen:

We must also enhance legal channels for economic migration with a more ambitious Blue Card for highly skilled workers and kick-start targeted labor migration pilot projects in key third countries.

Det er angivelig motstanderne av invasjonen som risikerer å gjøre den forestående okkupasjonen vanskeligere enn nødvendig:

Unfortunately, the recent discourse on migration — influenced by rising nationalism, populism and xenophobia — has limited our opportunities to put in place smart, forward-looking migration policies, at both the national and European levels.

Om vi ikke kan stanse migrasjonen, kan vi administrere den smartere, fortsetter Avramopoulos. Men det forutsetter angivelig en holdningsendring og en endring av narrativet. Oversatt til et mer direkte språk betyr det at det flerkulturelle samfunnets tankeforbrytelser skal forsøkes unngått ved hjelp av indoktrinering.

«Moralsk selvhevdelse» er uttrykket Oxford-professor Paul Collier bruker om troen på at Europa yter nødvendig hjelp til migrantene som kommer hit. Uttrykket passer som hånd i hanske på den moralposerende kommissæren:

The EU has granted protection to more than 700,000 people last year. They have found safety in Europe, but we also need to make sure they find a home. This is not only a moral imperative. It is also an economic and social imperative for our aging continent — and one of the biggest challenges for the near future.

Innvandringskommissæren gir altså gudene vet hvilken stadfestelse av at EUs strategi for å hanskes med lave fødselstall er å importere mennesker fra fremmede kulturer til Europa. Men som Douglas Murray skriver i den ovennevnte boken, måtte det være bedre å stimulere til flere barnefødsler i egen befolkning:

If European governments are really so worried about population decline that they would contemplate bringing in higher-reproducing populations from other parts of the world, it would be sensible for them first to work out whether there are policies that could encourage more procreation among their existing populations.

Kanskje noe av grunnen til at europeerne ikke får så mange barn som man kunne ønske seg, er at de styres av folk som Dimitris Avramopoulos, som gjør alt han kan for å frata dem fremtidstroen på egen sivilisasjons vegne.

Om det var opp til kommissæren, skulle man ikke engang tenke i andre baner enn kapitulasjonens:

At the end of the day, we all need to be ready to accept migration, mobility and diversity as the new norm and tailor our policies accordingly. The only way to make our asylum and migration policies future-proof, is to collectively change our way of thinking first.

Det er i utgangspunktet vanskelig å forestille seg at så mange defekter ved EU-elitens tankegang inkarneres til de grader i ett enkelt individ. Avramopoulos har på EU-kommisjonens vegne levert en uvanlig sterk søknad om å bli kastet på historiens skraphaug. Slike utopiske drømmerier er ikke noe mindre skadelige enn tidligere antivestlige ideologier.

Man skulle tro at kommissæren ønsket å fremkalle en reaktiv ekstremisme med sin egen proaktive ekstremisme, og kanskje er det dét han oppnår. Måtte europeerne unngå å havne i den fellen, og i stedet fritt og skånselsløst tale EU-kommisjonen og likesinnede midt imot.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!