Sakset/Fra hofta

I et åpent brev til professor emeritus i historie, Uffe Østergård, sier gruppen Muslimsk ungdom i Danmark at de ikke vil assimilere seg i dansk kultur.

Uffe Østergård er en av de få som har innrømmet at han tok feil. Han trodde og håpet at den nasjonale identitet ville bli erstattet av en europeisk. Han ble forført av sin egen forskning, sier han. Eller «innhentet av virkeligheten», som Kristligt Dagblad skrev ifjor. For noen dager siden gikk Uffe Østergård hardere til verks: Innvandrere må assimilere seg. De må legge fra seg islam:

Det er vores triumf, at vi er så homogene, og det skal vi værne om. Denne historiske forskel har vi ikke haft blik for herhjemme. Og så har vi glemt, at der er sket assimilation i vores egen historie […] Vi skal begynde med at erkende, at det er nødvendigt, at indvandrere assimilerer sig. Muslimer må blive lutheranere, ellers er vi på den.

Gruppen Muslimsk ungdom i Danmark består av 2. generasjon som er født og oppvokst i Danmark. Men de er oppvokst med islam. Og de vil ikke assimilere seg. Med den begrunnelse at de ikke vil risikere sitt liv etter døden. I sitt svar til Uffe Østergård skriver de at livet etter døden betyr mer enn det verdslige liv:

Assimilation er fuldstændig udelukket. Den muslimske ungdom vil ikke gennemgå en lutheransk kompromisløsning i Europa, på samme måde som du i indlægget nævner, at jøderne i Danmark har gjort. Det nægter vi, af den simple årsag, at vores efterliv ikke er noget vi tør at satse, for en midlertidig anerkendelse i det verdslige liv.

For mange dansker må dette betone seg som svært fjernt: At livet etter døden skal være viktigere enn det vi lever her på jorden.

Kristendommen har gitt høy verdi til dette livet i mer enn et halvt årtusen – religionen ble en del av livet. For skrifttro muslimer er livet en del av religionen.

En annen viktig forskjell er at kristendommen har en etikk som forlanger at man stiller større krav til sin egen moral enn til andres, selv om det kanskje ikke virker sånn i våre dager.

Flere prominente kritikere av islam hevder at islam egentlig ikke har noen etikk: så lenge du gjør som boken sier, er alt ok. Du trenger ikke drive selvransakelse og du kan godt kritisere den som ikke lever etter koranen.

Islam stiller større således krav til andre enn seg selv, mens vår etikk, uansett om den er bevisst kristen eller ei, stiller større krav til oss selv enn til andre.

Det er i bunn og grunn derfor vi har velfungerende samfunn, mens muslimene ikke har det.

De muslimske ungdommene har ingen planer om å leve sitt muslimske liv i tråd med koranen noe annet sted enn i Danmark heller. De er her for å bli, sier de. Og de vil spre «islams barmhjertige budskap til sine omgivelser»:

Vi er i Danmark for at blive, for at bidrage med de livsbekræftende islamiske værdier, og for at sprede Islams barmhjertige budskab til vores omgivelser.

Mange dansker opplever at islams barmhjertige budskap fremtrer på en måte i det daglige som de finner det vanskelig å leve konfliktløst og komfortabelt med.

Som født og oppvokst i Danmark mener de unge muslimene at de har rett til å definere landets verdier. Selv om de altså ikke vil bli danske, slik dansker definerer det å være dansk.

Vi taler ikke kun på vegne af organisationens 500 medlemmer, men på vegne af tusindvis af unge muslimer i landet. Vi er ikke fremmede indvandrere i Danmark, men født og opvokset her, på lige fod med andre etniske danskere, og har derfor retten til at definere landets værdier, på lige fod med andre danske ikke-muslimer.

Nei. De har ikke samme rett til å definere landets verdier. For de har nettopp sagt at de avviser de samme verdiene som Danmark er bygget på.

Islam har ingen tradisjon og ingen historie i våre nordiske land. Men nå vokser det opp en generasjon som vil bestemme hva våre verdier skal være samtidig som de tar avstand fra majoritetsbefolkningens kulturarv.

Dette er nødt til å skape polarisering og splittelse i det som tidligere var homogene tillitssamfunn.  Det er ikke slik at folk flest ønsker velkommen at fremmedkulturelle gis rett til å definere landets verdier. Historien er full av eksempler hvor det har gått særs dårlig.

Hvordan skal man på en pen måte forklare den muslimske ungdommen at de ikke har den definisjonsretten som de påberoper seg? Selv har de falt mellom to stoler ved å bli født i et land med et annet verdigrunnlag enn foreldrenes.

Ja, vi forstår problemstillingen og den lover ikke godt for Europas fremtid. Men vi kjenner også på den stigende irritasjonen over frekkheten: Dere havner i helvete og vi i paradis.

Og hver dag viser de unge muslimske kvinnene oss det med sine hijaber: Jeg er ærbar og muslimsk – det er ikke du. Jeg skal til paradis – det skal ikke du.

Hvor langt kan islamstrikken strekkes?

 

Les hele brevet her.

 

Les også

Assimilation er vejen frem -
På seminar med islamister -