Bilde: Beijing 14 februar 2017. Foto: Jason Lee/Reuters/Scanpix

Mens forgiftningen av luft, vann og jordsmonn i Kina øker fra et fra før av katastrofalt høyt nivå, vokser Norges import av matvarer fra landet. Fra 2010 til 2016 økte verdien av matvareimporten fra Kina til Norge fra 455 millioner til 1.188 millioner kroner, altså mer enn en dobling i løpet av seks år.

Det meste av matvareimporten er grønnsaker og frukt, og for enkelte matvarer er innførselen fra Kina så stor at landet i praksis er i ferd med å få monopol. Det gjelder produkter som hvitløk og hermetisk sopp. I 2016 innførte Norge 1.090 tonn rå hvitløk og 440 tonn andre hvitløkprodukter. Importen av hermetisk sopp var på om lag 1.000 tonn, mesteparten hermetisk sjampinjonger. Kina er også stor eksportør av tomatpure. Norge innførte vel 1.400 tonn tomatpure og andre tomatprodukter i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

En del matvarer fra Kina, som ris og animalske produkter, er i utgangspunktet pålagt kontroll og innførselsforbud av Mattilsynet i Norge, men unntaksregler gjør at også import av slike matvarer i praksis er grei. Matvarer som hvitløk, hermetisk sopp og kepaløk, er ikke er underlagt noen annen kontroll enn den egenkontrollen som importørene selv har ansvaret for, en egenkontroll som det kan stilles atskillige spørsmål ved. 

Det er ikke giftstoffer i risen fra Kina som begrunner forbudet mot risimport fra Kina, men at den kinesiske risen kan være genmodifisert. Sammen med en rekke andre land er også visse nøtteslag og frukter fra Kina underlagt en utvidet kontroll på grunn av risikoen for svært helsefarlige aflatoksiner (muggsoppgifter) i slike matvarer. En forskrift fra 2004 forbyr import av alle animalske produkter fra Kina. Importforbudet gjelder ikke produkter som har helsesertifikat fra kinesiske myndigheter med forsikring om at produktene ikke er en risiko for dyrs eller menneskers helse.

I 2015-rapporten fra EU’s ”Rapid Alert System for Food og Feed” (RASFF) går det fram at det ved grensekontroll i EU (EØS) ble oppdaget 21 tilfeller av falske helsesertifikater, og at de fleste av disse stammet fra Kina. Dette landet er for øvrig den klare verstingen i årsrapporten for 2015 med flest såkalte notifikasjoner (meldinger, reaksjoner) om helsefarlige stoffer i matvarer. Et temmelig ekstremt tilfelle av falsk informasjon om matvarer kunne for eksempel tollere på Gardermoen sist vinter fastslå da de fant flasker som inneholdt flytende testosteron men som var merket som olivenolje. Seksjonsjef Thor Gjermund Fredriksen sa da til Romerikes Blad at det er ingen hemmelighet at tollen avslører mange ulovlige produkter fra Kina.

Advarsel

I den norske RASFF-rapporten for 2016 er Kina tynt representert når det gjelder helsefarlige stoffer i mat. Det virker som om de kinesiske overtredelsene er av det mindre farlige slaget, som spor av melk i akasiehonning og funn av farlige plaststoffer i kjøkkenredskaper som øser, stekespader og visper. De forholdsvis få funnene av helsefarlige matvarer fra Kina i den norske rapporten kan ha tilfeldige og sammensatte årsaker, som endringer i importerte matvareslag fra det ene året til det andre, handelspolitiske endringer og endringer i det norske kontrollopplegget i forhold til Kina. Det er ikke bare i Norge at det kan se ut som om kontrollen med importert mat er lemfeldig. I The Epoch Times ble det i 2013 advart mot kinesiske matvarer i USA. Amerikanske myndigheter og medier har ikke gjort nok for å informere forbrukerne om at kinesiske matvarer kan være farlige. Slike matvarer blir sjelden kontrollert av Food and Drug Administration, og det blir derfor opp til den enkelte forbruker i USA å holde seg informert om og holde seg unna matvarer innført fra Kina, var konklusjonen i The Epoch Times.

Den voldsomt, ekspanderende stats-regulerte kapitalismen i Kina har ført til en forurensning av slike dimensjoner at verden knapt har sett maken. Og forurensningen er ikke bare begrenset til byområdene i Kina, det ser verre ut på landsbygda. Ifølge Bloomberg er 20 prosent av Kina’s landbruksareal alvorlig forurenset. Forurensningen gjør at folk blir angrepet av merkelige kreftsykdommer. Det er påvist en høy korrelasjon mellom såkalte kreftlandsbyer og hovedområdene for landbruksproduksjon i Kina. Om lag 70 prosent av de større elvene og 80 prosent av grunnvannet er så forurenset at det er helsefarlig. Vannet i det største ferskvannreservoaret i Nord-Kina, Baiyang-sjøen, er så forurenset at folk frarådes å komme i kontakt med det. Til tross for at sentrale myndigheter satser svære beløp på å stanse den galopperende  forurensningen, mener eksperter at vannforurensningen i Kina er ute av kontroll. Noen mener sågar at det kinesiske regimet neppe kan overleve den økte mangelen på og forurensningen av vann, jordsmonn og luft. I den norske utgaven av Le Monde diplomatique i juli kunne man lese at de kinesiske myndighetene i 2013 registrerte 712 fredelige og voldelige demonstrasjoner mot forurensning i Kina. Men noen mener at det dreier seg om tusenvis av slike demonstrasjoner hvert år.

Rettssaker

Luftforurensningen i Kina rammer ikke bare landets egne innbyggere. I Sør-Koreas hovedstad, Soul, har en gruppe av mødre reist søksmål mot Kina som de mener har en stor del av ansvaret for den helsefarlige lufta i byen og regionen rundt. De mener at Kina plasserer fabrikker og kullkraftverk langs kysten der vestavinden blåser forurensningen vekk fra Kina og mot Korea og Japan. Lignende rettssaker er på gang i California i USA der man diskuterer hvor mye av den lokale luftforurensningen som stammer fra Kina, kunne man lese i danske Weekendavisen 30.juni.

Kina er ikke bare verdens industrielle verksted, men landet er en stor eksportør av matvarer. Den alvorlige forgiftningen av vann, luft og jordsmonn i Kina og nettrykter om forgiftede, kinesiske matvarer burde være nok til å få Mattilsynet til å kontrollere kinesiske matvarer som hvitløk og sopp. Men i et Mattilsyn som er fullstendig underlagt EØS-reglementet, reagerer man ikke før det kommer meldinger, risikovurderinger eller tips utenfra, som fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) eller EFSA (European Food Safety Authority). I mellomtiden kan jo de som frykter kinesisk hvitløk, følge rådene fra The Epoch Times og handle spansk hvitløk i butikkene til Norgesgruppen. Men det gjelder å være raskt ute, for det varer neppe lenge før også de fyller hyllene med kinesiske matvarer.

Årsaken til framgangen for kinesisk matvare-eksport til Norge og Vesten for øvrig er butikk-kjedenes heseblesende jakt på billige matvarer og større profitt. Kina peker seg ut som matvare- leverandør siden de produserer billigere matvarer enn produsenter i EU og Norge, som i større grad blir tvunget til å praktisere en mer sivilisert og giftfri matvareproduksjon. Kombinasjonen av en norsk, politisk korrekt import- og handelspolitikk, butikk-kjedenes iherdige streben etter profittmaksimering og en svært brutal og hensynsløs kapitalisme i land som Kina, utgjør en helsetrussel for folk, ikke bare i produsentlandene, men også i importland som Norge. Og det mener kanskje stortingspolitikerne, som søker valg i høst, er greit?

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.