Innenriks

siv-jensen
Foto: regjeringen.no
 

De langsiktige økonomiske konsekvensene av innvandring kommer til å bli et av hovedtemaene i perspektivmeldingen som regjeringen legger frem i februar, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagens Næringsliv.

– Sammensetningen av befolkningen og innbyggernes relasjon til arbeidsmarkedet har veldig stor betydning for hvordan norsk økonomi kommer til å utvikle seg. Ikke minst har det en betydning for velferdsstatens bærekraft, sier Jensen til Dagens Næringsliv.

Finansdepartmenetet skal nå altså utrede kostnadene ved etterkrigstidens største samfunnseksperiment.

Krf-leder Knut Arild Hareide formidler på sin egen måte at han er ubegeistret:

– Jeg har fått en kort første orientering fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen om perspektivmeldingen. Da ble ikke dette nevnt. Derfor kan ikke det være en viktig del siden de ikke nevner det for oss.

– Perspektivmeldingen er ikke Fremskrittspartiets. Den blir levert av regjeringen Erna Solberg og jeg regner med at den dagen den bli lagt frem så skal Erna Solberg, Vidar Helgesen og Børge Brende også kunne se seg selv i speilet, sier Hareide.

Jensen bemerker at det ville ha vært rart å la være å behandle et slikt tema.

Dette skjer likevel først hele tjueto år etter at Frp foreslo at Stortinget skulle be regjeringen om å utarbeide et regnskap over en innvandring som nærmest var bagatellmessig sammenlignet med den som har funnet sted i tiden etterpå, ti år etter at NHO advarte om at lav yrkesdeltagelse blant innvandrere utgjør en trussel mot statsfinansene, og seks år etter Brochmann-rapporten som bekreftet NHOs advarsel.

* * *

DN skriver at Frps krav om innvandringsregnskap for 20 år siden var kontroversielt, som om hverken selve innvandringen eller konsekvensene av den var kontroversielle, men det var ikke mer kontroversielt enn at Frp i 1995 fikk det borgerlige stortingsflertallet med seg på å be Ap-regjeringen ta med et innvandringsregnskap i forbindelse med det etterfølgende årets nasjonalbudsjett.

I forbindelse med en flyktningedebatt i Stortinget skrev NTB skrev 8. juni 1995:

Når det gjelder praktisering av dagens utlendingslov, er Ap stort sett fornøyd med tingenes tilstand. Sp, KrF, SV, RV, Venstre og Fridemokratene vil alle liberalisere i ulik grad, mens Høyre vil stramme litt inn, og Frp vil gjøre noe drastisk for å minske tallet på «fremmedkulturelle» som får opphold i Norge.

Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre sto likevel sammen med Fremskrittspartiet om å be regjeringen legge fram et slags innvandringsregnskap i forbindelse med neste års nasjonalbudsjett.

Kommunaldepartementet under Gunnar Berges ledelse anstrengte seg imidlertid ikke nevneverdig for å følge opp vedtaket. 5. september 1995 skriver NTB:

«Innvandrer-regnskapet» som Stortinget har pålagt Kommunaldepartementet å legge fram, vil neppe foreligge før høsten 1996, opplyser avdelingsdirektør Tor Arne Aass i Kommunaldepartementets innvandringsavdeling.

Det var i vår at stortingsflertallet påla regjeringen å legge fram «tall for kostnader og verdiskaping knyttet til flyktninger og innvandrere som er kommet til Norge». Vedtaket ble fattet etter forslag av Fremskrittspartiets Øystein Hedstrøm, mot stemmene til Ap, SV, Venstre, RV og Sps Ragnhild Queseth Haarstad. Regnskapet skulle etter vedtaket legges fram i oktober i år, i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1996.

Kommunaldepartementet har siden fulgt opp vedtaket. Sju norske forskningsmiljøer har fått en nærmere beskrivelse av utredningsoppdraget.

Forskningsinstitusjonenes frist med å utarbeide skisser til hvordan prosjektet kunne gjennomføres utløp 1. september. Men ingen av de aktuelle forskningsmiljøene har, ifølge avdelingsdirektør Aass, så langt sagt seg beredt til å ta ansvar for helheten i prosjektet.

Som vanlig er det mest interessante det som ikke står der, altså hva som ble sagt mellom hvilke aktører da sandpåstrøingen ble gjort. Moralen er uansett at hvis man har propagandaen, tidsånden, forvaltningen og det korporative maskineriet mot seg, kommer man ikke langt med et skarve stortingsvedtak.