Nytt

Terrorgruppen IS har i den senere tiden gjort seg mest bemerket i Vesten ved at dens tilhengere har utført angrep med forholdsvis enkle midler som sprengstoff, kjøretøy og skytevåpen. Mange mennesker er blitt drept, men allmennheten har beholdt en substansiell ro, og jihadistene har uten tvil ambisjoner om å spre massedød på en helt annen skala enn den som er sett hittil.

warning-chemical-weapons

The Times skriver den 1. januar at IS nå planlegger å utføre kjemiske angrep på Storbritannia. Kilden til den opplysningen er Innenriksdepartementets sikkerhetsminister Ben Wallace:

Ben Wallace said Isis had used chemical weapons in Syria and Iraq and intelligence chiefs believe it has an “aspiration” to use them on home soil. In an interview with The Sunday Times, Wallace said security chiefs had recently carried out exercises to deal with what he called the country’s “worst fear”.

Ministeren fremhever spesielt et ekstra risikomoment som kan ta sikkerhetstrusselen til et helt annet nivå, nemlig utro tjenere i kritiske stillinger:

Wallace warned that terrorist groups, Russian agents and cyber-conmen had all launched a concerted campaign to recruit “traitors” in government, the military and leading businesses.

“There are traitors. We have to be on our guard for the enemy within,” Wallace said.

“The insider threat, as we would call it, is real and it can be exploited and there are people trying to do that as we speak. If it’s hard to get in the front door, then what you try and do is get someone on the inside.”

Wallace oppfordrer allmennheten til å være på vakt mot mistenkelig oppførsel for å avdekke den indre fienden. Men hvilke tegn vil det være lov å se etter?

Under den kalde krigen var kommunistsympati tilstrekkelig for ikke å få betrodde stillinger i Forsvaret. Hvordan sikrer man seg mot jihadistsympatier i en virkelighet hvor den nasjonale sikkerheten avhenger av så mye mer enn militæret?

Europol har også pekt på faren for kjemiske angrep, skriver den engelske avisen, men det er første gang en minister har fremhevet trusselen. En ministers hensikt er helt klart ikke å skremme folk unødig, men å forberede dem på en reell fare.

Det at IS har problemer i Midtøsten kan anspore terrorister til å prøve seg i Europa i stedet:

The alert comes as it emerged that as many as 200 jihadists may have returned to Britain with terrorist intentions.

Wallace peker også på at marokkanske myndigheter i februar rullet opp en terrorcelle der til lands som allerede hadde skaffet seg gitig kjemisk og biologisk materiale.

Vi ser altså at alle betingelser i prinsipp er tilstede for at ett eller flere kjemiske angrep kan utføres: Motivasjonen, midlene og kapasitetsbegrensningene i systemet som prøver å forhindre dem.

Wallace advarer videre mot det vi kan kalle påvirkningsagenter, også en kjent problemstilling fra den kalde krigen:

“There are well over 100 intelligence officers of other powers in the United Kingdom who are trying to corrupt our systems and corrupt our citizens.”

Dette generelle fenomenet er naturligvis ikke bare relatert til regjeringer, men også til politikk og religion. Agenter finnes også i NGO-er og informasjonsbransjen, og de vil klare å lure mennesker i god tro, noen av dem i høye stillinger, til å spre sitt eget budskap. Et av våre problemer i så måte er en PST-analytiker som sier offentlig at jihad ikke har noe med islam å gjøre.

 

The Times