Mens grekerne og folk med interesse for antikken i år feirer at det er 2400 år siden Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født, påstår en gresk arkeolog at han har funnet graven til denne kanskje aller største blant de gamle greske filosofene. Det lyder da nesten for godt til å være sant?
 

aristoteles-byste
Romersk marmorbyste av Aristoteles
 

Helt sikker er han ikke, arkeologen Kostas Sismanidis, men nesten, skriver The Guardian. Riktignok har han hverken jernharde fysiske eller historiske beviser, men et sett av indisier får ham til å konkludere likevel. Graven skal befinne seg i Aristoteles’ fødeby Stageira.

Archaeologists have been working painstakingly at the site – the philosopher’s birthplace in 384 BC in the Greek region of Macedonia – for 20 years.

Sismanidis was due to give further details at a world congress in northern Greece of scholars specialised in Aristotle’s work. He said the architecture and location of the tomb, close to Stagira’s ancient square and with panoramic views, supported the belief that it was the philosopher’s final resting place.

Although little is known about Aristotle’s life despite many of his works surviving, two literary sources – a mainstay for archaeological discovery – suggest that the people of Stagira may have transferred his ashes from Chalcis on the island of Euboea (Chalkida on Evia today) where he is known to have died in 322 BC.

The vault, which has a square marble floor dating from Hellenistic times, appears to have been hurriedly constructed with an altar outside. Coins dated to Alexander the Great and ceramics from royal pottery were also found.

Vi får håpe at det ikke er ønsket om å sette fart på den filosofiske turismen som har fått Sismandis til å trekke indisiene for langt, og ellers avvente fagmiljøenes vurderinger av det han måtte offentliggjøre.

ANNONSE

Det hadde da også vært forferdelig morsomt om det stemte, men for moderne mennesker er det ingen grunn til å avvente et sikkert funn av graven hans for å fatte interesse for Aristoteles, som gav udødelige bidrag på de fleste filosofiske felter. Ikke bare var han den første til å formulere kategoribegrepet og logikken, som alle bruker til å trekke gyldige slutninger, han kan også påstås å være den første virkelige naturvitenskapsmannen, og bidro dessuten vesentlig til etikken, metafysikken, økonomien og den politiske filosofien.

Selv de fleste av dagens høyt utdannede mennesker kunne med stort utbytte – i form av mye ryddigere tenkning – f.eks. lese «Organon», et verk hvor Aristoteles formulerer helt uunnværlige tankeredskaper i seks deler: kategoriene, utsagnslogikken, slutningslogikken, analytiske beviser, konstruksjon av argumenter, samt tilbakevisning av logiske feilslutninger som han kaller «sofismer». Disse siste er de vi i dag gjerne omtaler som tankefeil, som blir hyppig benyttet i politisk demagogi, og som enhver vil ha nytte av for å ta kritisk stilling til all desinformasjonen man blir servert.

Det er i det hele tatt vanskelig å vurdere hvor mye sivilisasjonen skylder denne giganten. Vi kan hedre ham med et besøk i Stageira hva enten han er gravlagt der eller ei.

 

The Guardian
Washington Post
New York Times

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629