En av denne formiddagens mest klikkede nyheter er etter de elektroniske sporene å dømme en sak i Fædrelandsvennen sent i går kveld om at Filadelfia i Kristiansand oppfordrer medlemmene til å ta opp lån – på eksempelvis 100.000 eller 250.000 kroner – for å hjelpe til med å finansiere et senter for menigheten.

Dette er en form for finansiering av religiøs virksomhet som tilsynelatende er langt mer skandaløs enn utenlandske salafisters bidrag til oppkjøp av eiendom til moskeer i Norge, for saken er blitt viral etter at NTB lagde en melding i natten som raskt ble plukket opp av NRK, Aftenposten, VG, Dagbladet og Nettavisen.

Lokalavisen på Sørlandet har kontaktet en fyr i Forbrukerrådet for å la ham uttale seg som moralsk autoritet i saken:

– Mange vil mene dette er et eksempel på frekkhetens nådegave, sier regiondirektør Eirik Nyberg i Forbrukerrådet, til Fædrelandsvennen.

– Det er svært betenkelig å oppfordre folk til å ta opp lån som skal gå til gave til menigheten.

Han mener lån bare bør tas opp til viktige ting som bil eller hus eller liknende.

– Gaver bør gis av et overskudd man har, ikke gjennom å stifte gjeld, og særlig ikke gjeld man ikke har egen sikkerhet for, sier Nyberg.

Det er nokså betegnende for prioriteringene i vår samtid at ingen løfter et øyelokk hvis noen låner 250.000 kroner for å kjøpe en bil, eller 100.000 kroner for å kjøpe et stereoanlegg – eller sadomasochistisk utstyr, for den del.

ANNONSE

Bil er nemlig “viktig”, særlig det at den er like fin som naboens, mens menigheten man måtte frekventere, ikke er det. Ærlig talt, skal man bruke penger på Gud?

Forbrukerrådsfyrens logikk er tilsynelatende at lån kun skal tas opp for å kjøpe formuesgjenstander. Men hvordan kan han da forsvare at mennesker tidlig i tjueårene stifter gjeld for å ta utdannelse? Ja, staten oppfordrer sågar til det ved å drive en egen lånekasse til dette formålet.

Det ville ikke være særlig vanskelig å argumentere for at det å låne penger for å la seg undervise av mesteparten av det norske utdanningsvesenet, slik det fungerer i øyeblikket, er en klart dårligere investering enn å bidra til driften av en menighet som trolig får en til å vokse mye mer som person.

Hvordan tror man egentlig at kristningen av Norge, eller byggingen av landet i sin alminnelighet, fant sted? Ble liksom Nidarosdomen bygget uten at mange mennesker gjorde store personlige ofre? Kom skole- eller helsevesenet i gang uten nær helgenaktige forsakelser fra pioneerene på området?

Man kan like gjerne trekke sammenligningen med næringsvirksomhet. Det anses som helt i orden å ta opp lån for å finansiere en forretningsidé man tror på. Det påkaller beundring hvis man lykkes med prosjektet. Et blomstrende kristent fellesskap har tilsynelatede ingen verdi for Nyberg.

Han representerer altså en holdning som er antikristen, og han gir gjenlyd i en offentlighet som også er det. Det er en fantastisk ironi over en forbrukertalsmann som oppkaster seg til dommer over personer med åndelige prioriteringer. Nyberg personifiserer til fullkommenhet det åndelige mørket som henger over landet.

 

Fædrelandsvennen

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629