yves-goldstein

Anstrengelsene som legges for dagen for ikke å identifisere islam som en faktor i terrorangrepene i Brussel den 22. mars, nærmer seg til tider det absurde. Til New York Times forteller Yves Goldstein (bildet), en jødisk lokalpolitiker i bydelen Schaerbeek i den belgiske hovedstaden, at ansvaret ligger hos myndighetene som har latt ghettoene vokse ukontrollert.

The problem is not Islam, he insists, but the negligence of government officials like himself in allowing self-contained ethnic ghettos to grow unchallenged, breeding anger, crime and radicalism among youth — a soup of grievances that suits Islamist recruiters.

Slike områder er utvilsomt en del av forklaringen, men muslimer er jo ikke de eneste som lever segregert på den europeiske kontinentet. Enkelte steder finner man en høy andel kinesere som også holder seg mest for seg selv, men det finnes ikke det minste fnugg av antydning til noen kinesisk terrortrussel i vår verdensdel.

Skulle det virkelig ikke ha noe med forskjellen mellom ideene som har bolig i kineseres og muslimer respektive sinn? Det faller på sin egen urimelighet.

Goldstein tar en undrende tilnærming:

“Our cities are facing a huge problem, maybe the largest since World War II,” Mr. Goldstein said. “How is it that people who were born here in Brussels, in Paris, can call heroes the people who commit violence and terror? That is the real question we’re facing.”

ANNONSE

Det er kanskje ikke mer mystisk enn at muslimenes profet Muhammed – som begikk voldelige handlinger man etter dagens standarder ikke ville nøle med å kalle terrorisme – også betraktes som en helt – uten noen kritisk historisk distanse som kristne ville utvise overfor eksempelvis Olav den hellige.

Den mest oppsiktsvekkende opplysningen i hele artikkelen er hvor sjokkerende høy oppslutning terroristene har i de beryktede Brussel-bydelene:

Friends who teach the equivalent of high school seniors in the predominantly Muslim districts of Molenbeek and Schaerbeek told him that “90 percent of their students, 17, 18 years old, called them heroes,” he said.

Det betyr i praksis at hele muslimske ungdomskull i betydelige deler av Brussels territorium er å anse som indre fiender. Deres begeistring for den politiske volden er ikke vesensforskjellig fra nazistenes.

Goldstein kunne kanskje forventes å gjøre denne assosiasjonen selv:

Mr. Goldstein, 38, grew up in Schaerbeek, the child of Jewish refugees from Nazism. Now a councilman from Schaerbeek, he is also chief of staff for the minister-president of the Brussels Capital Region.

Man tar seg i å tenke at den selvbebreidelsen Goldstein viser på myndighetenes vegne, snarere enn å rette pekefingeren mot islamistisk indoktrinering, er en rasjonaliserende form for beskyttelsessøken som endel jøder etterstrebet på 1930-tallet ved å ligge lavt i terrenget – inntil det var for sent. Kanskje han i sitt stille sinn trøster seg med at han ikke trenger å flykte så langt i våre dager.

Det kan ingen bebreide ham, men artikkelforfatter Steven Erlanger – en skribent i en av verdens største aviser, basert på den andre siden av et verdenshav – burde kanskje ha spurt seg om ikke Goldsteins nokså ukritiske innstilling mest av alt er motivert av ønsket om ikke selv å bli offer for vold og terror.

I stedet lar han lokalpolitikeren komme opp med de mest fantastiske bortforklaringer. Man blir muligens terrorist av ikke å ha vært i museum.

Jews have left Schaerbeek, and the last two synagogues are being sold. Instead, there is a kind of suffocating, insular, ethnic uniformity. “These young people will never go to museums until 18 or 20 — they never saw Chagall, they never saw Dalí, they never saw Warhol, they don’t know what it is to dream,” Mr. Goldstein said.

Of course there is poverty and unemployment, he said. “But we don’t give these young people the keys to think differently, to think outside the little box, the little neighborhood where they live — this ideological box, this closed-eyes box.”

Men hva om de ikke vil ha disse nøklene, da? Man skal jo ikke så fryktelig langt utenfor de mentale boksene deres før det blir mas om haram og krenkelser. Disse sosiale kodene er vevet inn i religionen, hvis relevans Goldstein minimaliserer:

As for the terrorists, “religion for them is a pretext,” he said. “They believe in nothing. But Islam is the way they find to express, to crystallize their radicalization.”

Dette er ren ønsketenkning. Islam er mer enn det. Og selv om det ikke nødvendigvis er så viktig som trossystem, er det en viktig del av identiteten lenge før radikaliseringen begynner – og den identiteten disponerer for radikalisering.

 

New York Times

327AEB0A00000578-0-Brussels_bombers_Khalid_El_Bakraoui_left_detonated_his_suicide_v-a-14_1458764551663

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629