Nytt

En journalist fra Times of Israel har spurt syriske flyktninger i Milano hva de mener om Israel, konflikten med palestinerne og jøder generelt. Svarene er nedslående. De er oppdratt til å mene at Israel er den ultimate fiende, og de er ikke villig til å revurdere oppfatningen, heller ikke i Vesten. Det slår dem ikke at dette kanskje er oppfatninger de bør revurdere, eller som det ikke er sivilisert å hevde offentlig.

Spørsmålet om deres holdning til jøder er relevant, for en ny stor gruppe med jødefiendtlige holdninger vil være dårlig nytt for Europas jøder. Norske medier er fullt klar over dette, men nevner ikke temaet. En må anta at det skyldes at de ikke ønsker negativ PR om flyktningene. Mediene har gjort seg selv til pr-organ for flyktningene. Dessuten: De deler langt på vei det samme negative synet på Israel.

Slik «Israel» er en symbolsak i Syria, er det en symbolsak for den brede venstresiden, dvs Ap, SV, LO, Rødt og langt inn på borgerlig side er man med på ferden. Det finnes også en reaksjon fra ytterste høyre, som er jødefiendtlig. Spørsmålet om jødenes skjebne blir redusert til en riktig holdning når behovet oppstår, men er ellers et ikke-tema. Slik blir antisemittismen befestet.

Ved neste korsvei må man ikke si at man ikke visste. Trenden har vært tydelig lenge.

Times of Israels Rossella Tercatin møter Adman på 21. Hans familie har hatt en tøff reise gjennom Libya og over Middelhavet.  Han blir forbauset over å møte en israelsk journalist, den første israeler og første jøde han har møtt i sitt liv. Likevel har han kategoriske oppfatninger.

“First of all I respect all religions, including Judaism… In Syria we have all races and religions living together, we are all brothers… but Israel, Israel is the ultimate enemy, that’s what we’ve been told since we were kids,” said baby Mahmud’s cousin Adman, 21, who studied tourism in Syria. “But I want to stress something: Jews are not my enemy. Zionists are my enemy.”

Adman was surprised that he was being interviewed by a Jewish reporter, and, more so, for an Israeli newspaper.

He jumped.

“Wow, I’m almost shaking. I’ve never met a Jew before,” he said and paused. “Why would an Israeli paper be interested in stories about Syrian refugees,” he asked.

Like i nærheten sitter Mais (21) med foreldre og brødre. Hun har heller ikke stort til overs for Israel:

“Israel is a colonial power, that’s it. They stole the Palestinians’ land,” her mother Inaia was quick to respond when asked her thoughts on the subject.

Beneath her bright purple headscarf, Mais smiles sweetly, looking a bit tired, but relieved that the horrific journey from Syria was behind her.

“Our house was bombarded three times and the road my brother and I used to take to go to university does not exist any more,” she said. “There was no future in Syria.”

Mais’s family tried fleeing to Egypt two years ago but without success.

“We wanted to be in a fellow Arab country, we felt it was important. But they treated us extremely badly,” explained her father Imad, who worked in olive production back home in Idlib. “We could not work, we could not do anything.”

Ansvarlig for flyktningsenteret i Milano er 28 år gamle Rima, også hun syrisk. Hun flyttet til Italia i 2004, dro tilbake i 2009, men dro for godt da krigen brøt ut. Hun vet litt mer om forskjellen på Europa og Syrias syn på Israel:

“For Syrians, Israel is Palestinian territory,” she explained. “Palestinians are our relatives, our friends, our neighbors, because a lot of them flee to Syria. My paternal grandmother is Palestinian, she left Haifa in 1948, when she was 10.”

But, she insisted that she isn’t in any way against Jews.

“It’s written in the Quran, we must respect Jews,” she said.

“I know about the Holocaust and when I was in Italy I always took part in the ceremonies for [Holocaust] Memorial Day at school. It was terrible,” said Rima. “In Syria, we don’t study it in the same way, it’s only a couple of lines of the textbooks. That is why I wanted to find out more about it, and I saw some movies on the topic, like ‘The Pianist.’”

However, when asked if she would be willing to read or explore different perspectives on Middle East issues and the Israeli-Palestinian conflict, she simply said, “Not really, I don’t read too much.”

A similar reaction arose when I brought up the possibility of a two-state solution for Israelis and Palestinians.

“I don’t think that Jews should have a state. They are a religion, not a people,” Rima explained. “They can be Syrian Jews, German Jews, Italian Jews. But I don’t think a Jewish state has any reason to exist.”

Det er de kategoriske svarene som bærer bud om at Europa har trøbbel i vente. Blod er tykkere enn vann. Syrerne har fått inn antisemittismen med morsmelken. De stiller ingen spørsmål ved den, heller ikke i Vesten. Kommer syrerne og de andre muslimene til å bli lært om og avkrevd et annet syn på Israel og jøder? Neppe. Europeiske myndigheter bøyer seg for «andre meninger». Det oppfatter muslimene som underkastelse, hvilket det også er.

 

 

For Syrian refugees in Italy, Israel remains enemy #1Despite fleeing civil war and exposure to hardships in crossing the Mediterranean, migrants still have energy to bash the Jewish State

Mest lest

Heller Somalia enn Vadsø

Den ubehagelige realiteten